OUS-eierne får smekk på fingrene

Riksrevisjonen kritiserer Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Sør-Øst for ikke å ha gjort en god nok jobb i forbindelse med omstillingen av Oslo universitetssykehus.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Tirsdag 27. november presenterte Riksrevisjonen sin 2011-kontroll med forvaltningen av statlige selskaper, blant annet de regionale helseforetakene og planleggingen av omstillingen ved Oslo universitetssykehus (OUS) spesielt.

OUS-eierne, Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Sør-Øst RHF (HSØ), får kritiske kommentarer fra Riksrevisjonen med riksrevisor Jørgen Kosmo i spissen.

– Riksrevisjonen vil påpeke at gjennomføring av en omstilling av en så komplisert karakter og omfang som den i OUS, fordrer at eier på begge nivå gir forutsigbare og realistiske rammer, og at kritisk risiko knyttet til rammene aktivt blir håndtert og fulgt opp i eierstyringen, heter det i rapporten, som nå sendes til Stortinget.

Må styre etter kritisk risiko
Ifølge Riksrevisjonen innebærer dette at HSØ aktivt må styre omstillingen etter kritisk risiko og sørge for å gjøre departementet oppmerksom på behov for nødvendige kursendringer og korrektive tiltak knyttet til de overordnede rammene.

– Dersom kritisk risiko i en omstilling knyttet til de overordnede økonomiske rammene ikke kan håndteres av departementet, mener Riksrevisjonen at dette er forhold som departementet må gjøre Stortinget oppmerksom på, står det i rapporten.

Riksrevisjonen har merket seg at Stortinget er informert blant annet gjennom et stort antall skriftlige spørsmål, spørretimespørsmål og Dokument 8-forslag uten at det nødvendigvis gir en god anledning til å håndtere utfordringer ved kritisk risiko av hovedstadsprosessen og om stillingen i OUS.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil ta Riksrevisjonens funn og konklusjoner med i det videre arbeidet.

– Aksepterte meget høy risiko
Riksrevisjonen ser videre alvorlig på at utfordringer som særlig har påvirket OUS sin evne og mulighet til å gjennomføre omstillingsoppdraget, var kjent for HSØ før oppdraget ble gitt, uten at konsekvensene disse ville kunne ha for gjennomføringsevnen til OUS og pasientbehandlingen ble tilstrekkelig utredet eller tatt hensyn til av HSØ i planleggingen.

Riksrevisjonen påpeker at disse utfordringene gjaldt den dårlige bygningsmessige tilstanden, spredte lokasjoner, ulike IKT-løsninger, rekkefølgeproblematikk og økonomiske rammer.

– Etter Riksrevisjonens vurdering aksepterte HSØ en meget høy gjennomføringsrisiko allerede før omstillingsoppdraget ble gitt til OUS, og har gjennom det bidratt til å skape urealistiske forventninger til gjennomføringen av omstillingen.

– Vesentlige mangler er avdekket
Riksrevisjonen ser meget alvorlig på at det er avdekket flere vesentlige og gjennomgående mangler som gjør at det ikke kan bekreftes at de enkelte helseforetakenes interne styring og kontroll i det pasientadministrative arbeidet med rimelig sikkerhet ivaretar pasientenes behandlingsbehov og rettigheter.

Etter Riksrevisjonens vurdering har verken HSØ eller departementet håndtert rapportert kritisk risiko med å tilpasse styringen og iverksette nødvendige korrektive tiltak tidlig nok.

– Siden det er eier som besitter virkemidlene for å håndtere kritisk risiko knyttet til de overordnede rammene for omstillingsoppdraget, innebærer dette at eierstyringen etter Riksrevisjonens vurdering ikke er utøvd på en god nok måte innenfor de formelle rammene som følger av helseforetaksloven, understreker Riksrevisjonen i sin rapport overfor Stortinget.

Powered by Labrador CMS