- Frukt gir ikke riktig kosthold, det gir ikke nok blodsukker til å delta i undervisningen - og vi vet ikke om det motvirker fedme, uttaler kommunelege Morten Laudal. Foto: Vidar Sandnes

Kommunelege refser skolefruktordning

- Å ha frukt som eneste tema i ernærings- og skoledebatten, er en avsporing, sier kommunlege Morten Laudal i Vestby.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Frukt i skolen

- Det er to hovedordninger for å få frukt/grønt på skolen: Å abonnere på Skolefrukt som gjelder elever ved rene barneskoler eller ungdomskoler og kombinerte skoler.- Regjeringens frukt- og grønt-vedtak kom i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2007. - Regjeringen har satt av 230 millioner i pret til ordningen. - Pengene er ikke øremerket men skolefruktordningen er lovpålagt.- Kommunene har plikt til å servere frukt og grønt. Kilde: Skolefrukt.no, regjeringen.no, Frode Jahren (LHL) blogginnlegg: «Gratis frukt til alle elever - et viktig tiltak»

 - Det å servere frukt, har blitt en politisk sak som knytter seg direkte til partipolitisk interesse. Det er ikke noe slemt eller stygt ved å servere frukt, men det når ikke målene vi streber etter: Riktig og godt kosthold, at barna ikke blir feite - og at de spiser så mye at de har høyt nok blodsukker til å få med seg undervisningen og holder ut hele dagen. Disse målene når vi ikke ved å dele ut frukt, hevder Morten Laudal, kommunelege i Vestby.
Vet ikke om fedme motvirkes
Nylig fikk Laudal refs av kommunens politikere - etter et utspill i lokalavisen i forbindelse med en skole som mistet skolefruktordningen. Nylig ble han innkalt til et møte med politikerne etter å ha sagt det han mente om skolefruktordningen.
- Det gir ikke riktig kosthold, det gir ikke nok blodsukker til å delta i undervisningen - og vi vet ikke om det motvirker fedme.
«Å kjøpe seg fri»
Laudal pooengterer at det å dele ut frukt, har positive assosiasjoner knyttet til seg:
 - For det første kan man hevde at frukt er sunt. For det andre kan man hevde at man i hvert fall får noe i skolen som er bedre enn noe annet. Man gir i alle fall noe i retning av de tingene man ønsker å gjøre noe med. Men man kan altså fristes til å tro at man gir barna noe som er sunt. Det er å kjøpe seg fri fra problemene ved kosthold hos barn. Forslaget om gratis frukt springer ut fra det opprinnelige forslaget - som gikk ut på å gi skoleunger et varmt måltid. Dette forslaget har jeg imidlertid sans for.
- Sukkerbytte
Ifølge Laudal skulle skoleunger ha fått en skikkelig frokost tidligere på dagen slik at de lærer hva ordentlig mat er, og man kan gjerne gi frukt sammen med den:
- Men å ha frukt som eneste tema i ernærings - og skoledebatten, er en avsporing.
Han karakteriserer det som en god ting at elevene kan komme til å bytte ut godteriet med frukt.
- Muligens, men dette er vi ikke sikre på: Det innebærer i prinsippet kun å bytte ut en type sukker med en annen. Målet er jo at folk skal spise regelmessig og balansert, uten for mye sukker, sier Laudal.
Øker fruktinntaket
Knut Inge Klepp, professor og fungerende assisterende direktør i Helsedirektoratet, ledet det daværende Kunnskapsdepartements arbeidsgruppe som i 2006 vurderte ulike former for skolemåltider.
- Vi konkluderte med at gratis skolefrukt og skolemelk hadde en godt dokumentert effekt - og at det burde rulles ut med en gang.
Skolefruktordningen er evaluert i etterkant. - Den viser at de som får gratis frukt, øker fruktinntaket.  Dette vedvarer over tid. Vi har også sett at elevene til foreldre med lav utdanning hadde et signifikant lavere inntak av usunne matvarer som brus og snacks, sier Klepp.
- Kan skolefruktordningen føre til at barn dropper å ta med seg mat på skolen?
- Det har vi ikke sett. Men vi ser at det reduserer snackspisingen, sier han.
Lengre skoledag?
Langtidsevalueringen viste også at det var færre overvektige blant tenåringene som hadde fått gratis skolefrukt da de gikk i sjette klassetrinn, men her var det et betydelig frafall som gjør konklusjonen mer usikker.
- Det er viktig å diskutere hva som tilbys av mat på skolen, og spesielt er det viktig dersom skoledagen blir lengre. Vi ser at det er tydelige sosiale forskjeller når det gjelder kosthold, og av den grunn er det for enkelt å si at dette kun er foreldrenes ansvar, sier Klepp til Dagens Medisin.
Dagens Medisin 20/2012

Powered by Labrador CMS