Teknologisk omsorg for kols-pasienter

Jarl Reitan, forskningsleder ved Sintef Teknologi og samfunn i Avdeling Helse, og leder for faggruppe innovasjon og helseteknologi
LUNGESYKDOMMEN kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) rammer stadig flere i industrialiserte land verden over. Verdens Helseorganisasjon (WHO) spår at sykdommen vil være årsaken til en tredel av alle dødsfall i 2020. I Norge er kols-pasienter storforbrukere av helsetjenester. Desto viktigere er utenlandske studier som viser at en tettere oppfølging av disse pasientene, ved hjelp av teknologi i eget hjem, kan gi betydelig effekt.
Nær 400.000 nordmenn har den nye folkesykdommen. Rundt 150.000 av dem har den uten å være klar over det. Kols-pasienter i stadium tre eller fire er blant lungeavdelingens «svingdørspasienter», og med tanke på dem er de utenlandske studiene om teknologisk oppfølging i deres egne hjem interessante.
NASJONAL TILTAKSPLAN. I sin blogg i Dagens Medisin 29. september skriver generalsekretær Frode Jahren Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) at det må utarbeides en ny forpliktende nasjonal strategi og tiltaksplan for denne gruppen. Sykdommen må diagnostiseres tidlig slik at behandling og rehabilitering kan iverksettes.
Det er vanskelig å være uenig i dette - forebygging og tidlig diagnose er viktig. Men la oss ikke glemme behovet for en optimal behandling av dagens pasienter i stadium tre og fire. Dette er pasienter som kanskje opplever den største forverringen, bruker lengst tid til å komme tilbake til sitt normalnivå, opplever størst fall i livskvalitet og er storforbrukere av helsevesenet.
KOMPETANSEHEVING. Jeg har snakket med mange kols-pasienter, og flere er verken fornøyd med fastlegen eller kunnskapsnivået i den kommunale hjemmesykepleien.
I 2007 skrev Dagens Medisin at nær 20 prosent av akuttinnleggelser ved medisinsk avdeling er en kols-pasient. Dette sier vel sitt. Kanskje er dette et tegn på at pasientene går utenom sin egen fastlege?
En annen pasient har uttalt at han i løpet av en måned har hatt besøk av 20 ulike personer fra hjemmetjenesten, og samtlige spurte hva kols er. Poenget hans er lett å fatte.
TEKNOLOGISK SAMSPILL. Teknologi er mitt mantra - for innovasjon i offentlig sektor. Her vil jeg bruke Trondheim kommune og St. Olavs Hospital som eksempel. Siden 2007 har prosjektet «Kols Heim» pågått i et samarbeid mellom dem. Målet er å bedre den hjemmebaserte behandlingen av pasienter med alvorlig lungesykdom slik at antallet forverringer, sykehusdøgn - og bruk av helsetjenester - reduseres.
I tillegg er det mål at pasienten skal oppleve økt grad av mestring av egen situasjon. Dette kan gi økt effektivitet for helsetjenesten og samtidig gi økt livskvalitet for pasientene.
Prosjektet er nå videreført med finansiering fra Forskningsrådet, med kortnavnet HelsaMi, hvor målet er å utvikle et brukertilpasset pasientforløp og ny velferdsteknologi for oppfølging av bredden av kronisk syke i hjemmet. Første steg er å evaluere en applikasjon for nettbrett i hjemmet som er utviklet som et hjelpemiddel for å overvåke egen sykdomsutvikling.
MEDISINSK SENSORTEKNOLOGI. Et annet eksempel: Min kollega Frode Strisland i Sintef kom nylig tilbake fra South Carolina i USA, der amerikanske hjertesviktpasienter er forsøkspersoner for Sintef-utviklet sensorteknologi.
Denne teknologien skal gjøre hverdagen tryggere og enklere for pasienter som ofte går inn og ut av sykehus. Her brukes et belte som festes rundt livet til pasienten. Dette skal måle hjerterate og gi informasjon om pasientens aktivitetsnivå. Beltet sender målingene til en smarttelefon, som igjen kan sende data videre til helsepersonell.
TELEHELSE NYTTER. Dette er bare to eksempler på bruk av aktuell teknologi for alvorlige syke kols-pasienter. Telehelse omhandler teknologi for virtuell telebasert omsorg. Et britisk pilotprosjekt, The Whole System Demonstrator (WSD), er verdens største pilotering av velferdsteknologiske løsninger, og denne har også sett på telehelse.
Dette nytter. Så langt har WSD vist følgende funn: 20 prosents reduksjon i antallet akuttmottak, 14 prosent reduksjon i antall sykehusdøgn, åtte prosents reduksjon av kostnader og en reduksjon i dødsrate på hele 45 prosent.
ALLE MÅ MED! Dersom dette skal nytte i Norge, er det ikke tilstrekkelig bare å plassere riktig teknologi i hjemmet. Man må også ha en mottaker som skjønner hva kols er, og hvordan riktig behandling skal gis. Trondheim kommune har kommet langt: I et interkommunalt prosjekt har kommunen et samarbeid med Melhus, Midtre Gauldal og Klæbu om å utvikle en helsevakt med nødvendig kompetanse og beslutningsstøtte - og med bruk av velferdsteknologi.
Vi er altså godt i gang, men det nytter bare litt at kun noen kommuner er fremoverlent på dette området. Vi må få resten av kommunene med. I Trondheim arrangerer InnoMed den 14. november en nasjonal møteplass om utfordringer, behov og muligheter tilknyttet forebygging og behandling av kols. Her er alle nasjonale helseregioner med, og kunnskap skal deles. Da begynner brikkene å falle på plass.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 19/2012