Færre innleggelser med ACT-team

Dette kommer frem i evalueringsrapporten som en forskergruppe ved Sykehuset Innlandet og Akershus universitetssykehus har utført for Helsedirektoratet.

Også kortere opphold
Ikke bare reduserer oppsøkende behandlingsteam (ACT-team) innleggelse i psykisk helsevern:

– De som legges inn i psykiatrisk institusjon har også kortere opphold enn før denne prøveordningen ble etablert for ett år siden, sier prosjektansvarlig for evalueringen, Anne Landheim, til Dagens Medisin.

De siste tolv månedene før inntak i et ACT-team var 81 prosent innlagt i psykisk helsevern, etter tolv måneders oppfølging var andelen nede i 73 prosent.

Teamene bidro dessuten til kortere sykehusopphold, fra i gjennomsnitt 76 innleggelsesdøgn før oppfølgingen til i gjennomsnitt 51,5 døgn etter.

Teamene når målgruppen
ACT-teamene (Assertive Community Treatment Teams) følger opp pasienter som har alvorlig psykisk lidelse, slik som psykose eller alvorlig bipolar lidelse, ofte i kombinasjon med rusmisbruk, og som ikke har klart å nyttiggjøre seg eksisterende tjenester.

– ACT-teamene treffer målgruppen med sitt tilbud, konstaterer Anne Landheim.

Midtveisrapporten fastslår at ACT-teamene i hovedsak inkluderer personer med alvorlig psykisk lidelse. Nesten nitti prosent av brukerne har schizofreni, annen psykose eller bipolar lidelse. Omtrent seks av ti har i tillegg en problemfylt bruk av ett eller flere rusmidler.

Skyldes tettere oppfølging
Landheim, som er forskningsleder ved Nasjonal kompetansetjeneste for rusmisbruk og psykisk lidelse ved Sykehuset Innlandet, forklarer de gode resultatene med den tette oppfølgingen i pasientens nærmiljø.

– Dette er pasienter som har hatt vanskeligheter med å nyttiggjøre seg vanlig behandling. At det er færre innleggelser kan tolkes som at ACT-teamene har lykkes i kontaktetablering, og at de gir gode behandlings- og oppfølgingstjenester, mener Landheim.

Hun forteller at ACT-teamene skal gi brukeren helhetlige tjenester der brukeren bor eller oppholder seg. De skal blant annet se til at personer som trenger det får medisiner for sine symptomer.

– Suksessfaktoren ligger i tett oppfølging fra ett og samme ACT- team, mener hun.

En helhetlig tjeneste
ACT-team består av ansatte fra både kommune og spesialisthelsetjeneste, som sammen skal gi et helhetlig tilbud til brukeren. Teamene skal yte helhetlige tjenester ut fra det behovet brukeren har, og brukeren slipper å forholde seg til ulike systemer og instanser. De skal få den hjelpen de trenger fra ACT-teamet.

Myndighetene har tro på samhandlingsmodellen
Anne Landheim legger til at denne samhandlingsmodellen er prøvd ut i USA og andre steder i Europa siden midten av 1970-tallet.

– Her hjemme mener helsemyndighetene at modellen er så bra at det er bevilget 20 millioner årlig i fem år for å prøve den ut 14 steder i landet, forteller Anne Landheim.

Gjennom evalueringen følger forskergruppen tolv av teamene gjennom tre år, og det er midtveisrapporten som nå er klar. Om ett år, når sluttrapporten foreligger, kan de si mer om effekten av disse teamene.

– Da har vi også fått undersøkt om det å motta behandling og oppfølging fra ACT-teamene har bidratt til bedring av brukerens psykisk helse, livskvalitet, rusmisbruk, funksjonsnivå og bosituasjon, forteller Anne Landheim til Dagens Medisin.