Vurderer eksamen ved spesialistgodkjenning

Helsedirektoratet er i gang med å gjennomgå strukturen på spesialistutdanningen og godkjenningsordningene for leger.
Gjennomgangen er et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), og direktoratet skal blant annet vurdere eventuelle endringer i spesialitetsstruktur og - innhold.
Tilfeldige og fragmenterte
Det skal også vurderes om det bør innføres eksamener og konkrete læringsmål. Etter sitt første møte i juni konkluderte direktoratet med at det tar for lang tid å gjennomføre spesialiseringen.
- Og utdanningsløpene oppleves som tilfeldige og fragmenterte, heter det i kommentarutkastet fra det første møtet.
- Vi har fått i oppdrag å se på hvordan vi møter morgendagens utfordringer i forhold til behovet for kompetanse og struktur, blant annet basert på endret demografi, teknologisk utvikling, utvikling av nye behandlingsformer og vedtatte politiske reformer som for eksempel samhandlingsreformen, sier avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann i Helsedirektoratet. 
Omfattende gjennomgang
Han sier arbeidet blir gjort i nært samarbeid med blant annet Legeforeningen.
I oppsummeringen fra gruppens første møte samling heter det at de viktigste utfordringene i den nåværende strukturen er mangel på læringsmål og fagutvikling. Videre kom det frem et ønske om en nasjonal og standardisert spesialistutdanning.
 - Gjennomgangen er tung og omfattende, og fagfolk fra alle fagområder er velkomne til å delta, sier Normann.
Direktoratet skal også komme med forslag til en mer ryddig ansvarsfordeling mellom myndigheter, arbeidsgivere, universiteter og Legeforeningen.
Hvordan fange opp de dårlige?
Normann vil imidlertid ikke si noe om i hvilken grad direktoratet synes det er bekymringsfullt at det er manglende eksamener og læringsmål i utdanningene, og om det finnes systemer som kan fange opp leger som ikke holder mål som spesialister.
- Dette er noe vi jobber med og en del av oppdraget å utrede. Vi kommer gjerne tilbake til dette for å kommentere spørsmål senere. For øvrig føres det kontroll med at man er til stede på kurs, og kursbevis må vedlegges søknaden når man søker om godkjenning av aktuell spesialitet, sier han.
Eksamen ikke hensiktsmessig
Men Legeforeningen mener at en spesialisteksamen ikke er et hensiktsmessig virkemiddel for å kvalitetssikre spesialistutdanningen: 
- Spesialiseringen av leger bør kvalitetssikres kontinuerlig underveis i utdanningen gjennom god supervisjon og strukturert veiledning og stadige evalueringer og tilbakemeldinger, sier president Hege Gjessing. 
Hun viser til at det i henhold til dagens regelverk finnes læringsmål.
- I alle spesialiteter finnes det målbeskrivelser som beskriver spesialitetens ansvarsområder og innhold, og definerer hvilken kunnskap og hvilke ferdigheter man skal besitte ved fullført utdanningsløp. Disse har ingen formell status, men representerer Legeforeningens faglige organers beskrivelse og vurdering av spesialitetens innhold og plass i helsetjenesten, sier hun.
Ønsker formalisering
Gjessing viser også til at det foreligger formelle attestasjonsskjemaer, med konkrete krav til blant annet prosedyrer, operasjoner, og kompetanse innenfor diagnostikk for så godt som alle spesialiteter.
- Vi ønsker en større grad av formalisering av læringsmålene - som i dag er tydeligst definert i målbeskrivelsene - gjennom å utarbeide mer utfyllende attestasjonsskjemaer, sier hun.
- Ved søknad om spesialistgodkjenning skal det dokumenteres at alle krav er oppfylt. Det er et arbeidsgiveransvar å kvalitetssikre at leger i virksomheten har tilstrekkelig kompetanse, sier Gjessing.

Unikt krav om resertifisering - men ingen kontroll
Ingen kontrollerer hvilken kunnskap spesialister i allmennmedisin tilegner seg.
Kravet om resertifisering i allmennmedisin hvert femte år er unikt i norsk og internasjonal sammenheng: For å opprettholde spesialisttittelen, må hver lege samle 300 poeng hvert femte år, hvorav 160 poeng er valgfrie aktiviteter. 
Er underlagt kontroll
- Vi opplever interesse for dette systemet fra andre land, sier Hans Høvik, som leder spesialitetskomiteen i allmennmedisin i Legeforeningen,
Kontrollen til gjennomføring består av såkalte presenslister, der deltakerne må skrive under på at de er til stede. Legene blir spesialister uten at noen tester hvilken kunnskap de har tilegnet seg.
Men Høvik mener ordningen likevel er underlagt god kontroll:
- Jeg har inntrykk av at Helsedirektoratet, som overtok ansvaret for resertifiseringen fra 1. oktober, er nøye med å følge med på om legene har de poengene de skal ha, sier han.
Innholdskravet
Nylig holdt fastlege Elisabeth Swensen hovedforelesningen under primærmedisinsk uke i Oslo. Hennes foredrag er et eksempel på et kurs som gir tellende poeng, både for tilhørerne og for foredragsholderne selv.
- Hvordan er kravet til faglig innhold i en forelesning som gir tellende poeng?
- Elisabeth Swensen kan få fire poeng for originalforelesningen for leger. Alle foreleserne på primærmedisinsk uke kan få poeng. Swensen hadde kanskje ikke noe faglig nyttig innhold i sin forelesning, det var mer et fagpolitisk innlegg. Slik sett er vi litt snille selv om den ikke har faglig nytteverdi. Men det går kanskje på at dette hadde med holdninger og etikk å gjøre. Vi vil ikke trekke hennes rett til å få poengene fordi det manglet nytteverdi. De aller fleste som får poeng i forbindelse med etterutdanningen, holder faglige foredrag i kliniske emner. Og de fleste kursene på primærmedisinsk uke var rent faglige kurs, sier han.
Flere ressurser!
Høvik sier han ikke kjenner til tilfeller der foredragsholdere har blitt fratatt poenger for manglende faglig innhold i et kurs eller en forelesning.
Når spesialistutdanningene nå skal gjennomgås, håper Høvik på flere ressurser til spesialistutdanningen.
- Vi håper at myndighetene skal interessere seg for god kvalitet. Vi ønsker en obligatorisk spesialistutdanning for å være fastlege i Norge: Vi tror dette vil heve kvaliteten. Og vi ønsker oss flere ressurser til spesialistutdanningen, for eksempel til individuell veiledning, det har vi ikke i allmennmedisin.
Dagens Medisin 19/2012