Helsedirektøren refser forhandlinger om kreftmedisin

Konstituert helsedirektør Bjørn Guldvog mener legemiddelfirmaet Bristol Myers Squibb, som markedsfører kreftmedisinen ipilimumab (Yervoy), utsetter myndigheter i flere land for press fordi firmaet krever hemmelige avtaler når de forhandler om rabatt.
– Blir stilt økonomisk ansvarlig hvis vi avslører noe
 Ipilimumab (Yervoy) er en kreftmedisin som brukes mot føflekk-kreft.
Den kom ikke med i de nasjonale retningslinjene, blant annet fordi myndighetene mener den er for kostbar. Legemidlet kom i fokus da TV2 fortalte om Matias Wilberg (20) i Akershus som er alvorlig syk med føflekkreft.
Les mer: Legemiddelverket: - Yervoy er for dyrt
Etter at BMS tilbød å forhandle rabattert pris gikk Legemiddelinnkjøpsamarbeid (LIS) inn i en prisforhandling med BMS, på vegne av Helsedirektoratet.
For å få lov til å forhandle, måtte LIS-ansatte skrive under en kontrakt der de lover ikke å røpe noe fra kontrakten.
Disse to blir i kontrakten stilt økonomisk ansvarlig dersom de røper noe fra forhandlingene eller kontrakten, opplyser Torfinn Aanes, administrativ leder for Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS) til Dagens Medisin.
Aanes er en av to ansatte i LIS som har skrevet under kontrakten.
–  BMS stiller veldig høye krav til konfidensialitet angående rabattert pris. Vi er to personer her ved LIS som har skrevet under en kontrakt som innebærer at vi kan bli stilt økonomisk ansvarlig ved et eventuelt kontraktsbrudd, sier Aanes.
Får ikke vite beløpet før kontrakten er underskrevet
Han sier det er første gang at LIS har skrevet under på en slik kontrakt, og at dersom de ikke hadde skrevet under hadde de ikke fått vite hvilken rabatt BMS ville tilby.
Ifølge Aanes er det kun to personer ved LIS som også vet hvilket beløp BMS har tilbudt.
Helsedirektoratet vil ikke få kjennskap til beløpet før kontrakten er skrevet under, sier Aanes.
– Vi kan kun gi informasjon til direktoratet om hvorvidt tilbudet kan aksepteres og – eller om vi kan gå videre på det, sier han.
LIS er fortsatt i forhandlinger med BMS, opplyser han.
– Liker ikke hemmelige avtaler
Konstituert helsedirektør Bjørn Guldvog er overfor Dagens Medisin klar på at han ikke synes noe om denne formen for hemmelige forhandlinger. 
Ingen i Helsedirektoratet har skrevet under avtalen.
– Vi har hatt et møte med BMS der vi gjorde det klart at vi ikke liker hemmelige avtaler, og vi har anmodet om at de tilnærmer seg dette på en annen måte. Vi ønsker tilbud som er åpne og vi vil operere med åpenhet rundt avtaler som inngås, sier Guldvog til Dagens Medisin.
– Likevel er det slik at BMS står fritt til å gjøre dette, eller ikke, sier han.
– Men vi vet at andre land har inngått liknende hemmelige avtaler og vi ønsker ikke en slik praksis i Norge. Forhandlingene mellom LIS og BMS pågår fortsatt og en diskuterer litt ulike modeller.
– Det har vært oppe til diskusjon om vi skulle gjøre en slik avtale. Vår prinsipielle holdning er at vi skal forholde oss til virkelighetens verden. Vi ønsker å ha åpenhet i avtalene. Hvis vi ikke lykkes får vi ta stilling til hva vi gjør. Dersom vi går inn på denne avtalen så er det fordi vi ønsker at norske pasienter skal få tilgang på den medisinen, sier Guldvog.
– Misliker slike tilnærminger
– Vi har en god dialog med Statens Legemiddelverk, LIS og de regionale helseforetakene og vi må ta stilling til hva som foreligger av informasjon rundt avtalen. Det kan være at vi ikke trenger å få vite eksakte tall. Rent formelt er det LIS som på vegne av de regionale helseforetakene som tar vurderingen, og vi bidrar med nasjonale føringer som LIS må forholde seg til, sier Guldvog.
– Har norske helsemyndigheter latt seg presse av BMS?
– Jeg opplever at BMS utsetter ulike myndigheter for et press gjennom  metoden de benytter. Vi har ikke latt oss presse. Vi er det landet som tydeligst har gitt uttrykk for at vi misliker slike tilnærminger, sier han.
– Hvordan skal dere håndtere slike forhandlinger i fremtiden?
– Vi jobber for å forsøke å lage prinsipper og spilleregler så ingen skal skrive under slike avtaler i fremtiden. Vi skal ha et møte med helsedirektørene i de nordiske landene om dette, sier han.
Slike avtaler er med på å forsinke prosessen med å gjøre medisiner tilgjengelige for befolkningen, mener Guldvog:
– Det kompliserer forhandlingsløpet, sier han.
– Hvordan er det mulig å ta avgjørelser på tvers av det som skal være en åpen forvaltning, når forhandlingene er så hemmelige?
– Selv ønsket jeg ikke å ha noe med kontrakten å gjøre. Jeg vet ikke hvor bindende den er. Jeg forventer at LIS i sin struktur er ansvarlige, sier Guldvog.
Guldvog sier han ikke har opplevd tidligere at legemiddelfirmaer krever et slikt hemmelighold:
Urolig
– Nei,  det er nytt for meg at legemiddelfirmaer kommer inn på markedet  med denne tilnærmingen. Jeg er urolig for at noen nå forsøker å gjøre dette til en slags mal for hvordan forhandlinger skal gjennomføres. Det finns ulike medikamenter av lignende type og det blir uhåndterlig hvis alle avtaler skal være hemmelige, sier han.
– Jeg vil understreke at når vi drøfter andre muligheter enn full åpenhet, da er det kun med tanke på at vi vil forsikre om at alt er gjort for at norske pasienter skal få tilgang til gode medikamenter. Firmaet har i sin første tilnærming til oss krevd et slikt hemmelighold, og det forsøker vi veldig tungt å avvise, sier Guldvog.
I Sverige har flere landsting vært i liknende forhandlinger med BMS, og mange landsting har takket ja til ipilimumab mot en prisavtale.
– Mangler beslutning fra myndighetene
På spørsmål om det er vanlig at BMS krever så stor konfidensialitet av sine forhandlingspartnere som de når gjør i forhandlingene med norske helsemyndigheter, svarer Christine Andersen, kommunikasjonssjef Bristol-Myers Squibb i Norge og Danmark, følgende:
– Yervoy har vært tilgjengelig på det norske markedet i over ett år, gjennom vanlige godkjennelsessprosesser. Vårt ønske har selvsagt vært at norske pasienter kunne bli behandlet med Yervoy fra den dagen det ble godkjent.
– Helsedirektøren er kritisk til BMS sitt krav om hemmelighold, og mener kravet til hemmelighold i forhandlingene kan forsinke tilgangen på medisinen til norske pasienter?
– Nasjonale beslutningsprosesser i Norge har ikke muligjort at pasienter kan behandles med Yervoy så langt, og det som har manglet er en beslutning fra myndighetene om at medikamentet kan brukes. Nå er vi endelig i dialog med dem, og vi håper å få til en snarlig overenskomst for at norske pasienter skal ha tilgang til dette medikamentet så snart som mulig. Selve forhandlingene vil være konfidensielle men ambisjonen per i dag er at selve avtalen skal følge LIS sine normale prosesser,  sier Andersen til Dagens Medisin.