- For lett å gi klinikerne skylda for systemfeil

Overlege Oona Dunlop etterlyser mer åpenhet om prioriteringer fra sykehusledelsen. - Dette vil gi klinikerne ryggdekning for valgene vi tar, mener hun.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

OSLO/ULLEVÅL SYKEHUS: Oona Dunlop er overlege ved Oslo Universitetssykehus (OUS) og medlem av sykehusets kliniske etikkomité (KEK).
Under KEK et seminar om varsling nylig viste  Dunlop i sitt foredrag til at selv om både ledelsen og «vi på golvet» vil det samme, nemlig å gi god behandling, oppstår det likevel uro. 
Snakker ulike språk
- Noe av kommunikasjonen vanskeliggjøres ved at vi bruker forskjellig språk med forskjellige verdier og ulike rammer. Det økonomiske språket føles litt fremmed for oss. Derfor snakker vi ikke så godt sammen som vi kunne ha gjort. Men det at sykehuset kalles en bedrift eller foretak, det er fortsatt litt fremmed for oss. For oss er det sykehus og pasientbehandling som er i fokus.
Ulikhetene i kommunikasjonen kan bidra til at det gjør det vanskeligere å si fra om kritikkverdige forhold, mener hun.
- Når man kommer i diskusjoner, har man ikke de rette ordene og begrepene for å argumentere godt. Det du prøver å snakke om, er god behandling, men så passer det ikke inn i budsjettallene. Dette er med på å skape uroen, poengterer hun.
For lojale?
- At ledelsen legger forholdene til rette for forsvarlig behandling, er viktig, men ikke nok: God behandling skal ligge hos behandlende lege, men den må også ligge i linje helt til direktøren. Og det må være åpenhet fra ledelsen om prioriteringen både innad og utad. Dette vil gi klinikerne ryggdekning for valgene vi tar. Slik det er nå, er det for lett å gi klinikerne skylda for systemfeil, sier hun.
- Er det vanskelig å varsle om kritikkverdige forhold i dag?
- Selv har jeg aldri varslet. Men jeg er ikke så sikker på at det er så vanskelig. Kanskje har vi vært for forsiktige, og for lojale. Så det kan hende det er lettere enn jeg har vært klar over. 
«Definert ansvar»
OUS-direktør Bjørn Erikstein sier han ikke synes at klinikerne får skylda for lett:
- Poenget er at vi som leger har ansvaret for å behandle pasientene på en ordentlig måte. Det vi gjør, kan få konsekvenser. I forhold til lovverket har man et definert ansvar som kan bli vanskelig i forhold til den ressurssituasjonen man er i, i den aktuelle sammenhengen.
- Dunlop mener at ansvaret for behandlingen i større grad bør gå i linje opp til direktøren. Hva mener du om det?
- Det er vanskelig for en direktør å ta på seg ansvaret for behandling av enkeltpasienter. Jeg må legge til rette for at man kan drive forsvarlig behandling. Når det gjelder enkeltpasienten, ligger ansvaret på det enkeltpersonellet som behandler pasienten, sier Eriksten.
«Klar struktur»
- Er linjen klar nok i dag?
- Ja, det mener jeg. Det er en klar struktur for hvem som er ledere oppover i systemet. Men det kan sikkert være at denne linjen fungerer godt nok noen steder, og ikke så godt andre steder.
Erikstein viser til at OUS årlig melder inn 7000 avvik i året. 
- Det kan sikkert meldes inn flere. Vi gjør så godt vi kan i forhold til saksbehandlingen og tar konsekvensene av det, sier han.


Leger er vare for kritikk - fordi de er der for å gjøre sitt beste
Etikkprofessor Reidun Førde sier at begrepet varsling er knyttet nøye opp til ufeilbarlighet og feil.
- Den autoritetsbundne kulturen i medisinen gjør at leger og annet helsepersonell er vare for kritikk -fordi de er der for å gjøre sitt beste, sa etikkprofessor Reidun Førde under seminaret om varsling som Klinisk etikkomité ved OUS arrangerte nylig.
- Dermed blir kritikk mot meg som fagperson oppfattet som personangrep, sa Førde, som åpnet seminaret med å forsøke å definere hva som menes med begrepet varsling.
Risikerer reaksjoner
Hun viste til en studie fra 1997 der sykehus- og primærleger, som fastslo at særlig sykehusleger synes det var vanskelig å komme med kritikk av kolleger.
- Også i 2004 svarte mange leger at de risikerte reaksjoner fra avdelingsledelse eller administrasjon dersom de sa fra om kritiske forhold, sa Førde.
Hun stilte spørsmål om hva som er god og akseptabel kritikk. - Og hva er god og akseptabel varsling, dersom kritikk og varsling er en del av kvalitetsarbeidet? Hvem skal avgjøre dette? spurte Førde.
Kjennetegn
Reidun Førde mener varsling har følgende kjennetegn:

  • har allmeninteresse,
  • forhold av viktighet for flere,
  • kritikken, og forslag om endring, møter motstand,
  • varsleren risikerer ubehag, utfrysing fra jobb og dårlig helse,
  • kritikk internt har ikke ført fram.


Dagens Medisin 19/2012

Powered by Labrador CMS