Anonym vurdering av fastleger

Trond Markestad, professor, dr.med. og leder i Rådet for legeetikk
EN GRUPPE har laget en internettside, Legelisten.no, der hvem som helst kan vurdere fastleger anonymt. Legelisten.no er ment å gi informasjon om tilgjengelighet og service samt legens evne til å kommunisere og skape tillit.
Intensjonen med nettstedet er sikkert god; å hjelpe mennesker med å finne frem til en fastlege som passer for seg.
ANONYMITETEN. Rådet for legeetikk tror imidlertid at mennesker allerede benytter seg av ulike måter å få slik informasjon på, for eksempel gjennom oppfatninger fra familie, venner og bekjente, og gjennom direkte erfaring med leger: Pasienter har tross alt rett til å bytte fastlege to ganger i året dersom de ønsker det.
Det er viktig for leger å få tilbakemelding på sin praksis og væremåte, men rådet er bekymret for at tilfeldig anonym synsing kan gi uberettiget kritikk så vel som uberettiget ros.
I Legelisten.no kan mennesker anonymt gi legen karakterer i form av antall stjerner – og ellers utdype sine oppfatninger med beskrivelser.
MOTIVENE. En stor del av arbeidet til Rådet for legeetikk består i å behandle klager på legers praksis og væremåte. Vi opplever at kritikk ofte er berettiget, men rådet har også lang og omfattende erfaring med at misnøye med leger kan ha helt andre årsaker enn deres medisinsk-faglige kompetanse eller evne til å kommunisere. Ofte dreier det seg om at leger ikke imøtekommer krav fra pasientene om undersøkelser, behandlinger, sykmeldinger og legeerklæringer som legen ikke kan forsvare ut ifra faglige vurderinger og etiske forpliktelser.
Det kan også være at pasienten har fått, eller mener å ha fått, feil diagnose eller behandling. Bitterhet på grunn av slike forhold kan lett farge pasientens helhetssyn på legen og kan nok også være grunn for hvordan legen omtales på Legelisten.no.
Rådet kan ikke se hvordan de som er ansvarlige for Legelisten.no, eller andre, skal kunne avsløre en slik underliggende motivasjon. All den tid vurderingen av legen er anonym og kan ha et noe tilfeldig innhold, kan verdien for legen være beskjeden med tanke på endring, og taushetsplikten kan gjøre det vanskelig å imøtegå beskyldninger eller karakteristikker.
PORTVAKTFUNKSJONEN. Fra samfunnet har fastleger blitt pålagt en dobbel rolle; ivareta den enkelte pasients interesse og integritet, men samtidig å ta tilbørlig hensyn til samfunnets økonomi ved ikke å anvende unødige og overflødig kostbare metoder – og ved å bidra til at medisinske ressurser fordeles rettferdig.
Disse forpliktelsene er nedfelt i Etiske regler for leger. Samfunnets krav om at legen skal bidra til en rettferdig fordeling av begrensede helseressurser, pålegger fastlegen en viktig portvaktfunksjon. For eksempel vil en økning i henvisninger til spesialisthelsetjenesten på én prosent øke belastningen på spesialisthelsetjenesten med cirka ti prosent.
GAPESTOKKEN. Legelisten.no, slik den er laget, svekker legenes personvern og kan lett virke som en varig offentlig gapestokk. Forskning viser at offentlig kritikk kan være svært belastende, også for leger, og rådet er bekymret for at en del fastleger vil gå på akkord med det de mener er faglig forsvarlig overfor den enkelte pasient og med sine samfunnsmessige forpliktelser av engstelse for å bli hengt ut og få et svekket omdømme.
Rådet er også bekymret for hva en slik offentlig, ikke kvalitetssikret og tilfeldig vurdering vil gjøre med rekrutteringen til den krevende oppgaven å være fastlege, ikke minst etter innføringen av samhandlingsreformen som stiller førstelinjetjenesten overfor nye og krevende oppgaver.
TILLITEN. Et trygt lege-pasientforhold preget av tillit er grunnleggende for at legen skal være en god rådgiver og behandler. Rådet for legeetikk er også bekymret for at tilfeldig anonym kritikk av en fastlege kan rokke ved et etablert tillitsforhold fra andre av legens pasienter og at ikke bare legen, men også legens pasienter, vil tape på det.
I dag har pasienter mange klagemuligheter når det gjelder fastleger; fylkesmannen i hvert fylke som har en fylkeslegeetat knyttet til seg, Helsetilsynet, pasientombud, Den norske legeforening og Rådet for legeetikk, som er en uavhengig klageinstans innen Legeforeningen.
Klager til disse instansene blir behandlet på en slik måte at pasientens rettigheter, ønsker og forventninger så vel som legers rettssikkerhet ivaretas.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 19/2012