Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Trenger mer penger til registre

Urologene er blant dem som etterlyser mer offentlige midler til arbeidet med medisinske kvalitetsregistre.

Publisert: 2012-10-25 — 13.27 (Oppdatert: 2015-05-21 — 11.45)
Denne artikkelen er over syv år gammel.

KIRURGISK HØSTMØTE/OSLO: – Arbeidet stopper i byråkratiet, det er tunge prosesser å organisere kvalitetsregistre, og det offentlige må gi oss mer midler for å få dette til, sier Christian Beisland til Dagens Medisin.

Beisland er leder av Norsk urologisk forening og innledet urologens symposium om kvalitetsregistre på Kirurgisk høstmøte torsdag 24. oktober.

I forslaget til Statsbudsjettet er det bevilget 34,8 millioner kroner for 2012. Beløpet skal dekke finansiering av nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), videreutvikling av tekniske fellesløsninger i Helse Midt-Norge IT (Hemit) og implementering av felles løsninger for medisinske kvalitetsregistre.

Ligger foran i Sverige
I Norge har vi 19 godkjent nasjonale medisinske kvalitetsregistre, og 14 er overfor Helse- og omsorgsdepartementet anbefalt godkjent av Helsedirektoratet,

I Sverige er antallet nasjonale kvalitetsregistre på over 70. Ifølge flere av urologene på 50-årsjubilanten Norsk urologisk forenings sitt jubileumssymposium, har svenske myndigheter 500 millioner kroner til rådighet til registre.

Professor og overlege Per Uno Malmström ved Akademiska sjukhuset i Uppsala sier til Dagens Medisin at han ikke kan bekrefte beløpet på 500 millioner.

– Det høres høyt ut, men det er snakk om millionbeløp. Vi får offentlige midler gjennom å søke støtte til kvalitetsregistrene, sier Malmström, som leder det svenske blærekreftregistret.

Den svenske professoren opplever at svenske myndigheter er blitt mer positive til nasjonale kvalitetsregistre:

– Kvalitetsregistre er en nødvendig ingrediens i moderne helsevesen. Ikke for at vi skal finne syndebukker, men for å finne ut hvorfor de som har gode resultater gjør en god jobb. I mange tilfeller kan registerstudier erstatte randomiserte studier, sa den svenske professoren til sine norske urologkolleger.

Flere utfordringer
Hege Gjessing, president i Legeforeningen, forsikret urologene om at foreningen har kvalitet og kvalitetsmåling som en av sine satsingsområder. Hun påpekte flere utfordringer utover økonomiske ressurser:

– Vi mangler nok folk med kompetanse på feltet for å kunne benytte oss av mulighetene som ligger i registrene. Vårt klare inntrykk er at det er for mange eiere av registrene, men vi tror det er mulig å rydde opp i dette, sa Gjessing og viste til at det juridiske regelverket er komplisert.

En hemsko
Det byråkratiske i forhold til konsesjon oppleves av urologene også som en hemsko. Data fra et kvalitetsregister kan benyttes uten konsesjon så lenge det er snakk om informasjon til kvalitetssikring, men når det defineres som forskning, kreves konsesjon.

– Det største problemet er altså ikke hvilke data som samles inn, men hvordan vi bruker dem, bemerket Erik Skaaheim Haug, overlege ved Urologisk seksjon ved Sykehuset Vestfold og leder av Skagerak blærekreftgruppe.

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!