– Kommunene kan redusere ventetiden

Dagens Medisin skrev 18. oktober at 13.000 venter i psykisk helsekø. Av dem er 3773 barn og unge som venter på et tilbud i barne- og ungdomspsykiatrien.

Ifølge tall fra Norsk Pasientregister og Helsedirektoratet tar det i gjennomsnitt 65 dager fra barne- og ungdomspsykiatrien har mottatt en henvisning til spesialisthelsetjenesten starter utredning eller behandling.

– Det viktigste for å hjelpe mange av dem som nå står i kø er gode kommunale tjenester innen skole, barnevern og helse. Det er trist at for eksempel skolehelsetjenesten er bygget ned mange steder, sier Ida Elisabeth Garløv til Dagens Medisin.

– Køen er kunstig lang
Lederen av Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening mener at manglende prioritering i kommunene er problemet.

– Mange av dem som venter kunne vært hjulpet lokalt, ikke minst innen skolen, som kan gjøre en stor innsats i å forebygge at problemer får utvikle seg, blant annet ved å legge forholdene til rette for dem som sliter. De fleste kommuner må satse mer på dem som sliter psykisk, påpeker Ida Elisabeth Garløv overfor Dagens Medisin.

Hun viser til at politikerne gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse fastslo at fem prosent av barn og unge som sliter psykisk bør tas hånd om av barne- og ungdomspsykiatrien.

– Det er altfor mye. Mange av dem kunne fått bedre hjelp og tidligere hjelp i kommunene, mener hun.

– Skolen helt sentral
– Hvor trykker skoen i skolen?

– Samarbeidende tjenester for barn som lærerne kan henvende seg til – både rådgivningstjenesten, spesialpedagoger og PP-tjenesten representerer en viktig kompetanse. For eksempel i PP-tjenesten finnes det mange dyktige fagfolk som bruker tiden på utredninger, men som med fordel kan stimuleres til å komme tilbake til skolene, svarer Garløv.

Hun mener at det også er viktig at kommunene har en skikkelig skolehelsetjeneste.

– Siden 1980-tallet har kommunene hatt en tendens til å bygge ned eller satse mindre på skolehelsetjenesten. Blant annet er det viktig at helsesøster har en lege å støtte seg til og som kan henvise de som sliter til fastlegen.

Trenger en ansvarsdebatt
Garløv mener at denne køen av barn og unge under 18 år er kunstig høy, fordi på langt nær alle kommuner har et godt nok tilbud som kan fange opp dem som sliter psykisk.

Hun mener derfor det er nødvendig å fordele oppgavene mye tydeligere mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester.

–Flere må få hjelp der de bor, mener lederen for barne- og ungdomspsykiaterne.

– Spesialistene bør ta det alvorlige og sammensatte
– Hvordan bør dette gjøres?

– Spesialisthelsetjenesten må være en spisset tjeneste som består av spesialister. Barne- og ungdomspsykiatrien bør derfor ta seg av de mest alvorlige, kompliserte og sammensatte problemene, kommunene de lettere og mer avgrensede. Og så må vi lære oss å samarbeide mye bedre, svarer hun.

Hun forteller at mange sliter med flere problemer samtidig, for eksempel forstyrret utvikling, reduserte evner og samtidig depresjon.

– Det som er sammensatt, er ofte vanskelig å forstå. Her kan spesialisthelsetjenesten gjøre en jobb, ikke bare ved å utrede, men også ved å behandle. Mangel på leger og psykologer som er spesialister gjør at annenlinjetjenesten ofte ikke er gode nok. Dette må vi også finne en løsning på, mener Garløv.

Hun understreker at kommunene også har et ansvar for de pasientene som følges opp av spesialisthelsetjenesten, både før og etter.

- Tjenestene må samhandle mye bedre enn vi gjør nå.

– Digitale medier uegnet for de sykeste
Psykologforeningens president Vil kutte ventetid med digital behandling, ved å ta i bruk ved å ta internett og app-er som et supplement til kontorkonsultasjon.

– Hvordan stiller du deg til det?

– Det er en fin måte å nå ungdom på. Ungdom har sannsynligvis et underforbruk av helsetjenester, og digitale medier kan bidra til en forbedring. Vi vet at digitale medier kan være til god hjelp for dem som sliter, men dette er ikke noe spesialisthelsetjenesten bør delta i. Vi skal ta oss av de mest alvorlige og kompliserte tilfellene, og vi må møte våre pasienter ansikt til ansikt.

– Andre bør ta tak i dette
Lederen av Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening mener at dette er tjenester som bør bygges ut i annen statlig regi enn av spesialisthelsetjenesten og av kommuner, frivillige organisasjoner og privatpraktiserende spesialister.

– Slike tilbud bør ligge utenfor spesialisthelsetjenestens ansvarsområde. I dag har vi ikke anledning til å bruke andre tekniske hjelpemidler enn telefonen når vi skal kommunisere eksternt med våre pasienter og deres pårørende, sier Ida Elisabeth Garløv til Dagens Medisin.