Skremsler og faktafeil fra LMI-direktøren

Olav Røise, professor og klinikkleder KKN ved Oslo Universitetssykehus (OUS), Ketil Eriksen, avdelingsleder ved Øyeavdelingen OUS, Ragnheidur Bragadottir, seksjonsoverlege ved netthinneseksjonen, Øyeavdelingen OUS, Karina Berg, vitenskapelig koordinator for LUCAS-studien

I SIN BLOGG i Dagens Medisin på nett den 11. oktober henviser direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien (LMI) til at Legemiddelverket i flere land i Europa advarer mot bruk av Avastin. Hun anklager det norske Legemiddelverket for å bidra til at pasienter som bruker Avastin, utsettes for stor risiko.

Legemiddelverket i Norge har, basert på de pågående studiene som sammenligner både effekt og bivirkninger ved de to medikamentene, avstått fra å komme med samme advarsel fordi dataene vi har i dag, klart viser at preparatene er likeverdige.

EFFEKT OG BIVIRKNINGER. Dette gjelder både effekt og risiko for bivirkninger lokalt i øyet, og med tanke på de mest alvorlige systemiske komplikasjonene som kardiovaskulære og plutselig død. Den eneste signifikante forskjellen er at flere pasienter legges inn på sykehus på grunn av gastrointestinale bivirkninger.

De aktuelle alvorlige bivirkningene er; blødning i GI-tracus, brokk, kvalme og oppkast. 1,8 prosent av pasientene som fikk Lucentis, fikk en av disse bivirkningene mot 4,8 prosent i gruppen som fikk Avastin. Statistisk er dette en signifikant forskjell, men forfatterne av denne artikkelen er tydelige på at vi ikke kan si noe om denne forskjellen er tilfeldig – eller om det faktisk representerer en økt risiko.

SPRER FRYKT. Karita Bekkemellem sprer frykt til en stor pasientgruppe – uten grunnlag i fakta som har fremkommet ved de studiene som så langt finnes. Dette henger etter vår mening sammen med rollen hun har som leder av Legemiddelindustrien.

Hun viser til de samme studiene som oss og kan naturligvis lese alle data i dem, men tar i virkeligheten isolert tak i kun én informasjon fra studiene – som gjelder en ennå ikke helt avklart risiko – og bruker dette til å angripe de norske myndighetene for å sette økonomiske argumenter over norske pasienters helse og pasientsikkerhet. I bloggen sier Bekkemellem ikke noe om at medikamentene er likeverdige i effekt og bivirkninger for øvrig.

Det er videre en direkte faktafeil når hun påstår at det ene medikamentet gir hyppigere infeksjoner i øyet. Dette fremstår som et helt unødvendig forsøk på å skremme pasienter.

KYNISK SPILL. Det er nærliggende å tro at hun driver med et helt bevisst spill for å tjene sine medlemmers interesser. Motivet er i dette tilfellet å hente ut de enorme inntektene en eventuell blåreseptordning ved bruk av Lucentis vil medføre.

Vi i de medisinske fagfeltene på sykehus er avhengig av et godt og tillitsfullt forhold til legemiddelindustrien. Dersom LMI-lederen oppnår sitt ønske om å få Lucentis på blåresept, vil dette medføre at vi må bruke flere hundre millioner årlig på et medikament som ikke er mer enn likeverdig med preparatet som norske sykehus bruker i dag. Dette fremstår som et kynisk spill.

Det er å håpe at både norske myndigheter og pasienter ser Karita Bekkemellems forsøk på å lure oss. Det beste ville nå være om hun selv beklager innspillet slik at tilliten til Legemiddelindustrien ikke settes på en slik prøve.

UTGIFTENE. Bruk av Lucentis som alternativ til Avastin utgjør en årlig forskjell i utgifter på over 250 millioner kroner i nasjonal sammenheng. Dette tallet øker jo flere som trenger behandling. I Norge begynte man å behandle AMD med Avastin med svært godt resultat allerede i 2005. Lucentis er utviklet av det samme firmaet og kom på markedet to år senere.

Om man hadde valgt å behandle kun med Lucentis fra denne dato, ville det ha gitt en ekstra nasjonal utgift på opp imot én milliard kroner. Hvor mange eldre kan få enerom på sykehjemmet for et slikt beløp?

Det er anstendig å vurdere kostnader som samfunnet skal bære og vurdere om det er mulig å redusere disse. Det burde det vel egentlig også være for en tidligere rikspolitiker.

INNFLYTELSE. I noen av de landene som Karita Bekkemellem refererer til, er det ikke alle som tidsnok har blitt gitt den behandlingen de kunne ha fått. Dette skyldes blant annet at medikamentet som hun mener skal ha monopol ved behandling av AMD, har vært uforholdsmessig dyrt. Man har flere steder ikke sett seg i stand til å bruke en så stor andel av sykehusbudsjettet til dette ene medikamentet. Dette har hatt som konsekvens at syn har gått tapt, selv om det finnes et langt billigere medikament med like god effekt.

Dette kan man sikkert ikke klandre legemiddelindustrien i disse landene for, men de må være klare over sin innflytelse på folks helse, både direkte og indirekte.

LIKE EFFEKTIVE. Bare ved øyeavdelingen på OUS er det satt 10.000 injeksjoner med aktuelle medikamenter bare på øyeavdelingen OUS det siste året. Øyelegene har flere års erfaring med at de to medikamentene er like effektive for å bevare synet ved AMD, og omtalte studier bekrefter nå dette. Vi har selv ikke erfart noen sikker forskjell når det gjelder bivirkninger av de to medikamentene.

Øyeleger i landet følger nøye med i hva som kommer av studier fra utlandet, selvfølgelig også i dette tilfellet. Videre gjennomfører man i Norge en egen nasjonal sammenlignende studie som forventes å være ferdig om vel et år. (LUCAS-studien).

Øyelegene er først og fremst opptatt av folks helse generelt og behandling av befolkningens øyesykdommer spesielt. De fleste er også opptatt av at vi bruker våre penger fornuftig og får mest mulig ut av de midlene vi er blitt stilt til rådighet.