Jakter falske medisiner over hele verden

Forslaget fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om å totalforby import av reseptbelagte legemidler fra utlandet og gi tollerne her til lands rett til å ødelegge legemidlene, vekker oppsikt hos internasjonale organisasjoner og legemiddelindustri.

Sammen med kollega og etterforsker Derek Walmsley, besøkte han nylig Norge.

Reid og Walmsleys oppgave er å finne de store, illegale distribusjonskanalene samt å avdekke ulovlig produksjon.

– Å sikre den legale distribusjonskjeden, er ett av tre globale mål som har til hensikt å beskytte pasientene. Vi jobber også med lovgivning og etterforskning – i tillegg til å overvåke og forsøke å stenge ned ulovlige nettsteder, sier Reid.

«Bevispakker»
– Vi har ikke hjemmel til å sparke inn dører og slikt, men er avhengig av å lage bevispakker slik at myndighetene kan ta de nødvendige skritt, sier Walmsley.

Han jobbet som etterforsker i London-politiet før han pensjonerte seg og begynte som legemiddeletterforsker.

Ulike land har ulike regler for import av medisiner:

– Tyskland mottar så store mengder av falske legemidler at de ikke kan gjøre noe, forteller Walmsley. Står det returadresse på pakken, returnerer de medisinene. Dette blir gjort også i Norge.

– Dette er ikke etisk, men de gjør det. Så disse folkene får dobbelt opp: De har solgt det én gang og kan selge det igjen – en taktikk som skader egen sak, sier Walmsley.

Lukrativ virksomhet
Markedet for falske legemidler er enormt: Center for Medicine in Public Interest anslår at ulovlig handel med legemidler omsatte for rundt 75 milliarder dollar i 2010, noe som skal utgjøre en økning på 90 prosent siden 2005.
Til sammenligning ble den globale narkotikaomsetningen samme år anslått til et omfang på 50 milliarder dollar. Reid viser imidlertid til tall fra Global Economic Forum i 2010, som hevder at piratmedisiner omsettes for 200 milliarder dollar i året.

Men ulike tall til tross: Det hersker liten tvil om at den illegale virksomheten er enormt lukrativ.

– Fordi produsentene av falske medisiner ikke forholder seg til de strenge kravene legemiddelindustrien har, greier de å generere nok penger til å holde seg i businessen, sier Reid.

De falske legemidlene kommer i stor grad fra det fjerne Østen.

– Vi har også funnet ulovlig produksjon av legemidler i London, sier Walmsley.

– En kjemiker som foreleste ved University College London, kjøpte utstyr fra Kina for tre og et halvt tusen dollar og lagde sine egne tabletter. Vi oppdaget ham på internett. Han innrømte forholdet og slengte et kilo med tadalafil på bordet. Han hadde regnet ut at han ville ha tjent én million britiske pund, forteller Walmsley.

I distribusjonskjeden
I Norge er det – hittil – ingen kjente tilfeller av falske medisiner i den legale distribusjonskjeden. Men dette har skjedd i England: 36.000 falske pakninger med et legemiddel for bipolar lidelse kom ut til pasientene.

– Man trenger bare én korrupt person med tilgang til systemet for å få falske medisiner inn i kjeden. Frem til 2004 så vi i England kun ett såkalt brudd i distribusjonskjeden. Etter 2004 har det vært åtte, sier Walmsley.
Ulovlige internettapotek Ifølge den amerikanske siden legitscript.com fins det nå 440.000 internettapotek. Færre enn 300 er godkjent av myndighetene.

– Ulovlige nettapotek er umulige å bli kvitt. De driver en form for franchise: man finner gjerne 600 sider som er linket til samme tilbyder – godt gjemt. Vi gjør mye for å finne dem. Ettersom de har en nettside, trenger de også hjelp til å forflytte pengene. Kredittkortselskaper holder gjerne på penger i tolv måneder, som depositum. Det gir oss litt tid til å finne bakmennene. Samtidig må kredittkortselskapene ta seg sammen – de gjør det enklere å drive kriminalitet, sier Walmsley.

«Pasientsikkerheten viktigst»
– Legemiddelfirmaene taper penger. Hvor mye taper Eli Lilly på den ulovlige handelen?

– Det er vanskelig å tallfeste. Vi ser at det har innvirkning, men for oss er pasientsikkerheten viktigst. Vi jobber tett med andre store legemiddelfirmaer som Pfizer, Novartis og Sanofi. Vi har et felles mål, sier Reid.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) har tidligere anslått at så mye som 15 prosent av medisinene som er i omløp i verdenen, kan være falske. Imidlertid er dette bare anslag, og det fins ingen korrekte data på dette.

Kjøper på nettet
Som en del av en stor internasjonal aksjon i starten av oktober, fant tollerne på Alnabru i Oslo medisiner mot hjertelidelser, epilepsi, alzheimer og depresjon. Fagmedisinsk direktør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, er urolig for utviklingen.

– Det virker som om stadig flere kjøper legemidler til sykdommer som ikke egner seg for egenbehandling, sier Madsen.
Les mer: Kjøper blodfortynnende medisiner på nett

– Problemet er at Norges befolkning handler medisiner på nettet utenfor de lovlige kanalene, sier Leif Rune Skymoen, daglig leder i Eli Lilly Norge og leder i distribusjonspolitisk utvalg i Legemiddelindustrien (LMI).

– Det eksisterer minimalt med forståelse blant folk flest om at en risikerer å få livsfarlige piller når man handler på nettet. Både myndigheter, produsenter og helsepersonell må fortsette å opplyse om dette, mener Skymoen.

________________________________________________________________________

Potens på pirattoppen
Falsknerindustrien går langt for at de skal ligne de seriøse produsentene mest mulig når det gjelder logoer og utseende på pakninger og medisiner.

Eli Lillys potenslegemiddel Cialis er en av de mest populære medisinene folk handler på nett. Det er også det mest forfalskede legemidlet.

Sammen med Viagra er dette de medisinene som nordmenn handler oftest på nett.

Vanskelig å finne den ekte
Også steroider og medisiner mot kjønnssykdommer er populære.

Erstatter nedlagte nettapotek
Selv om ulovlige nettapotek stenges, dukker de raskt opp igjen.

– I mange tilfeller vil forfalsket Cialis eller Viagra faktisk inneholde de respektive virkestoffene; tadalafil eller sildenafil, forteller etterforsker Derek Walmsley.

Gulvvoks og asfalt
– Ifølge Reid vet man ikke om det fins et såkalt godt falskt legemiddel fordi man ikke vet om det i det hele tatt inneholder virkestoffer – eller noe skadelig.

– Vi har sett eksempler på medisiner som inneholder gulvvoks og asfaltmaling, sier Bill Reid.

Kjenner ikke nettkjøperne
– Man vet ikke hvem som handler på medisiner på nettet, og det fins heller ikke klare tall for dette, sier Pål Rydstrøm, farmasøyt og direktør for Etablerte produkter i Pfizer Norge.

– Det er derfor umulig å tallfeste hvor mye – eller om – Pfizer taper penger på dette, tilføyer Rydstrøm.