Støre må sørge for en ny dialog og tillit

KOMMENTAR: Med ett år igjen til stortingsvalget var statsminister Jens Stoltenberg nødt til å bytte mannskap. Anne-Grete Strøm-Erichsens tid som helseminister er over, en beslutning hun både forstår – og nok selv også finner fornuftig.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

«Slagene» i Helse-Norge de siste årene har tatt på Strøm-Erichsen. Den ene krisen har avløst den andre. Når man ikke kommer seg ut av denne spiralen, er man til slutt nødt til å skifte personer.
STRØM-ERICHSEN var tom for energi og gjennomføringskraft. Er det noe helsetjenesten - og særlig sykehusene - trenger, er det nettopp en tydelig, motivert og energisk helseminister.
Det er likevel verdt å merke seg at Stoltenberg beholder Strøm-Erichsen i regjeringen. Hun har statsministerens tillit og vender tilbake til posten som forsvarsminister.
Jens Stoltenberg er brukbart fornøyd med jobben hun har gjort som helsestatsråd. Utad har hun imidlertid fremstått som lite handlekraftig.
ETT år i politikken er lang tid. Helse er et område hvor Arbeiderpartiet tradisjonelt har hatt stor troverdighet. Taper partiet helse som politikkområde, vil det bane veien for en ny regjering med Bent Høie som helseminister.
Dette kunne ikke Stoltenberg sitte stille og se på lenger. Derfor kommer skiftet nå.
STRØM-ERICHSEN maktet aldri fullt ut å ta ledelsen og kontrollen over utviklingen av Helse-Norge. Hun har heller ikke hatt en enkel oppgave.
Helsetjenesten står overfor en rekke betydelige utfordringer. De viktigste - som pasienttrygghet, organisering, økonomistyring og samhandling mellom nivåene - forsvinner ikke med at Strøm-Erichsen forlater departementet.
Disse utfordringene vil prege helsetjenesten i årene fremover - og vil kreve nye og smertefulle grep.
MULIGHETEN som personskifter gir, er å skape ny kontakt og dialog mellom mennesker. Styringen av sykehusene lider av en katastrofal mangel på helsetjenestens eget moteord; samhandling.
Aller verst er mangelen på tillit, trygghet og dialog mellom Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus.
Alle konflikter har flere parter, men måten RHF-direktør Bente Mikkelsen og styreleder Per Anders Oksum arbeider opp imot OUS på, har så langt gitt få konstruktive utslag.
I JUNI i fjor vant Bente Mikkelsen slaget om OUS-fusjonen. Siri Hatlen ville ikke ta ansvaret for OUS-fusjonen og gikk fra stillingen som direktør ved OUS.
Siden da har krisen ved OUS blitt forsterket. Flyttingen til Ahus - som Hatlen advarte imot - har fått konsekvenser som har blitt til et spill om svarteper mellom OUS/Ahus, Helse Sør-Øst og statsråden.
For den jevne nordmann - som vekselvis har sett Ahus-direktør Hulda Gunnlaugsdottir, RHF-direktør Bente Mikkelsen og statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen forklare «hvem som har hvilket ansvar for hva» - må den siste tids medieomtale ha fremstått som en norsk variant av den irakiske informasjonsminister Komiske Ali.
JONAS GAHR STØRE var den eneste aktuelle kandidaten statsministeren kunne sette inn i den krevende helseministerposten.
Nå håper hele helsetjenesten at Gahr Støre kan motivere og skape ny entusiasme blant ansatte og ledere i sykehus-Norge - og særlig på krisesykehusene OUS og Ahus.
Til dette kreves en ny form for felles - og avklart - virkelighetsforståelse om hvilke problemer sykehusene i Helse Sør-Øst befinner seg.
DET STORE spørsmålet - som mange leger og annet helsepersonell derfor stiller seg i dag - er om Jonas Gahr Støre bruker anledningen til å skifte ut RHF-direktør Bente Mikkelsen og styreleder Per Anders Oksum.
Dette er drømmen til bortimot samtlige leger ved OUS. Tilliten er fraværende. Og enda verre: Respekten for lederne i Helse Sør-Øst er forsvunnet.
HELSEVESENET trenger ny kraft, styring og retning. For Arbeiderpartiet representerer statsrådsskiftet en samling i bunn.

Powered by Labrador CMS