Helseberedskapen må forbedres!

En rekke forhold og tilfeldige omstendigheter medvirket til at helsetjenestens innsats fikk et heldig utfall den 22. juli. Ved neste alvorlige hendelse kan tilfeldige faktorer medføre et mindre gunstig resultat for innsatsen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Jan Erik Nilsen, leder av Norsk forening for traumatologi, akutt- og katastrofemedisin (Notak), spesialforening i den Norske legeforening
NORSK FORENING for traumatologi, akutt- og katastrofemedisin (Notak) har på sitt årsmøte den 27. august behandlet rapporten fra 22. juli-kommisjonen. Årsmøtet vedtok følgende uttalelse: «22. juli-kommisjonen gir ros til helsevesenet for innsatsen under og etter katastrofen som rammet Norge den 22. juli 2011».
Årsmøtet i Notak finner at denne rosen gis på rettmessig grunnlag. God innsats og høy kvalitet på helsetjenestene er senere bekreftet gjennom vitenskapelige publikasjoner (1/2).
En rekke forhold og tilfeldige omstendigheter var imidlertid medvirkende til at helsetjenestens innsats fikk et heldig utfall.
TILFELDIGHETER. Ved neste alvorlige hendelse kan tilfeldige faktorer medføre et motsatt og mindre gunstig resultat for helsetjenestens innsats.
Årsmøtet er av den oppfatning at helsevesenets generelle kapasitet, interne organisering og kompetanse for å kunne håndtere kriser og katastrofer, fortsatt trenger utvikling og styrking. Det foreligger en bekymring for at kommisjonens ros kan medføre et svekket fokus på gjennomføring av helt nødvendige tiltak og forbedringer i helse- og katastrofeberedskapen.
STRAKSTILTAK. Årsmøtet i Notak ber regjeringen, helsemyndigheter og helseforetak om at den medisinske nødmeldetjenesten (AMK) styrkes, og at følgende forhold prioriteres:
- Medisinsk nødnummer 1-1-3 må videreføres for å sikre publikum direkte tilgang til kvalifisert helsepersonell,
- AMK-sentralenes kapasitet for å håndtere store hendelser, må økes, og krav til tilstedeværende AMK-legefunksjon, herunder kvalifikasjonskrav, må etableres,
- dagens elektroniske støttesystemer må revideres og utvikles,
- samordnet flåtestyring av ambulansetjenesten må etableres ved alle AMK-sentraler i Norge, og
- kompetanse og kapasitet for koordinering av luftambulansetjenesten må forbedres.
KOMPETANSE OG UTSTYR. Det er nødvendig med økt kompetanse og bedret materiell beredskap i helsevesenet. Det bør utvikles bedre tilbud for utdanning av operative ledere i ambulanse- og nødmeldetjenesten, og fagledere fra helsevesenet må gis egen utdanning og trening i å lede helseinnsats ved store hendelser.
- Rolle- og oppgavefordeling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten må defineres mer presist. Akuttmedisinsk fagledelse ved store hendelser er en oppgave for spesialisthelsetjenesten.
- utvikling av en egnet organisasjonsmodell som bedre setter helsevesenet i stand til å takle større beredskapshendelser med større grad av forutsigbar utholdenhet.
- Helsevesenet må styrke den materielle beredskapen og ha tilgang til moderne beredskaps- og verneutstyr. I dette inngår også at bilambulansetjenesten har tilgang på spesialkjøretøyer og at utrangert materiell blir utfaset.
LIKT FOR ALLE! Samordning og koordinering av nødetatenes fellesinnsats må forbedres, og felles regelverk og håndbøker for nød-etatene og den samlede redningstjenesten må snarest utarbeides. Dette inkluderer nye og felles prinsipper for skadestedstaktikk og sortering/prioritering av skadde (triage) ved store ulykker og katastrofer – i tillegg til prinsipper for optimalisert pasientevakuering. Det må kun være ett system for katastrofe-triage og pasientevakuering i Norge.
Årsmøtet viser til Danmark, som gjennomfører tre ukers felles kurs for operative ledere fra politi, brannvesen og ambulansetjenesten, og foreslår:
- Alle operative ledere i samtlige nødetater må utdannes og trenes i tverretatlig samvirke på skadested, basert på felles og omforente prinsipper,
- satellittelefoner bør være tilgjengelig for flere operative enheter, og
- opplæring og øvelser må prioriteres og finansieres.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Referanser:
1) Sollid et al. Oslo government district bombing and Utøya island shooting July 22, 2011: The immediate prehospital emergency medical service response. Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine 2012, 20:3.
2) Gaarder et al. The twin terrorist attacks in Norway on July 22, 2011: the trauma center response. J Trauma Acute Care Surg. 2012 Jul;73(1):269-75.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/2012

Powered by Labrador CMS