Vil intensivere HPV-testingen

Den 8. oktober presenterer regjeringen sitt forslag til statsbudsjett for 2013. Blant de bevilgningene som nå blir vurdert, er å starte et niårig prosjekt i fire fylker, der alle kvinner over 34 år skal bli førstegangssjekket med tanke på livmorhalskreft med en HPV-test isteden for med dagens celleprøve.

– HPV-infeksjon er en nødvendig forutsetning for at kvinner får livmorhalskreft – for har de ikke en infeksjon, har de heller ingen slik kreftrisiko de neste seks årene.

Det sier prosjektdirektør Hans Petter Aarseth til Dagens Medisin om hvorfor Helsedirektoratet har foreslått overfor Helse- og omsorgsdepartementet å starte dette prosjektet.

Bare i fire fylker
Prosjektet er tenkt integrert som én arm i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft i regi av Kreftregisteret. Alle kvinner over 34 år skal førstegangssjekkes for humant papillomavirus (HPV) med HPV-test i stedet for celleprøve, mens alle under 34 år i de fire aktuelle fylkene og alle andre kvinner mellom 25 og 70 år fortsatt skal ta celleprøve hvert tredje år.

Prosjektdirektøren kan ikke si i hvilke fylker det er aktuelt å prøve ut den alternative primærscreeningen, bare at det vil bli fylker som til sammen utgjør en betydelig del av landet.

– Vi trenger en nærmere prosess på dette, slik at vi vet at de aktuelle fylkene har de nødvendige forutsetninger, sier han med forbehold om at prosjektet finansieres over 2013-budsjettet.

Primærscreeningen snus på hodet
I prøvefylkene vil dagens testing bli snudd på hodet ved at kvinnene først blir virusjekket med en HPV-test (primærscreening), og ved et positivt prøvesvar tas en celleprøve (sekundærscreening) som så blir sjekket for celleforandringer – inkludert kreftforstadier (CIN2+) og kreftceller.

– Vi har dessuten anbefalt å gå over til væskebasert cytologi, slik at man sjekke for både celleforandringer og humant papillomavirus i samme prøve, sier Aarseth.

Viruset lite utbredt etter 34 år
– Hvorfor vil dere innføre HPV-test som primærscreening først fra fylte 34 år?

– HPV-infeksjon er særdeles vanlig for kvinner under 34 år, men bare de færreste infeksjonene fører til livmorhalskreft. Så for kvinner yngre enn dette, vil det ikke være hensiktsmessig å lete etter forstadier og kreft på denne måten. Men etter 34-årsalderen er viruset så lite utbredt at det er hensiktsmessig å sile ut kvinnene med infeksjon. Bare åtte prosent av kvinner eldre enn dette er HPV-positive. Da er det viktig med høy sensitivitet, slik at vi kan fange opp dem som har slik infeksjon.

– Hva er fordelen med å screene kvinnene med HPV-test fremfor med celleprøve?

– Dersom man ikke har HPV-infeksjon, så har man heller ikke høy risiko for å få kreft eller forstadier de neste seks årene. Alle HPV-negative kan derfor overlates til seg selv i disse årene, i motsetning til ved celleprøve, der alle kvinner må kalles inn hvert tredje år. Dette er en stor fordel både for kvinnene og for laboratoriene. Det er også positivt at man med HPV-test også får en mulighet til følge opp kvinnene etter fylte 70 år, som er dagens øvre grense i screeningprogrammet, svarer Aarseth.

Cytologi på vikende front
Prosjektdirektøren fremholder at HPV-vaksinasjonen blant tenåringsjenter etter hvert vil føre til færre positive cytologiske funn, noe som kan resultere i at fagfolkene får mindre trening i å tolke celleprøver.

– Dette kan føre til at cytologi på sikt blir en dårligere metode, mener Aarseth.

I det planlagte prosjektet skal kvinner med positiv HPV-test og høygradige celleforandringer raskest mulig kolposkoperes* med biopsi**, og ved forstadier til kreft (CIN2+) vil de få fjernet en kjegleformet del rundt livmortappens åpning (konisasjon).

De øvrige HPV-positive med lette eller usikre celleforandringer vil, ifølge planene, bli fulgt opp med en ny HPV-test. Kvinner som bare har en positiv HPV-test, bør ta en ny etter ett år og kolposkopi etter tre år, mens alle virusnegative er tenkt testet på nytt etter seks år.

Vil sammenligne resultatene
Hans Petter Aarseth forteller at alle kvinner i det planlagte prøveprosjektet vil bli fulgt opp i totalt ni år. Deretter vil man sammenligne resultatene fra prøveprosjektet med den ordinære masseundersøkelsen for å avklare effekten av HPV-testing og celleprøve.

Deretter vil helsemyndighetene avklare om man skal innføre HPV-testing som primærscreening for alle i screeningprogrammet.

– Hvor stor andel unormale prøver finner man med henholdsvis celleprøve og HPV-test?

– Denne sensitiviteten er på mellom femti og seksti prosent ved celleprøve, mens HPV-testen som vi har definert som gullstandard her i Norge finner over nitti prosent av HPV-virusene. Ved i tillegg å gå over til væskebasert cytologi, kan man først finne humant papillomavirus ved hjelp av en HPV-test med høy sensitivitet og deretter utelukke eller bekrefte at kvinnen har celleforandringer ved å analysere celleprøven.

Avhenger av politisk tilslutning
Hans Petter Aarseth forteller at forslaget om å starte et slikt prøveprosjekt nå ligger til vurdering i Helse- og omsorgsdepartementet med tanke på neste års statsbudsjett.

– Prosjektet innebærer en stor omlegging av dagens masseundersøkelse og må derfor behandles politisk, understreker Hans Petter Aarseth overfor Dagens Medisin.

* Kolposkop: et instrument som brukes ved undersøkelse av vagina (kolposkopi) for å belyse og betrakte slimhinnene i skjeden og livmormunnen.

**Biopsi: Mikroskopisk undersøkelse av deler tatt fra levende vev.

Kilde: Gyldendals store medisinske leksikon, 2. utgave 2003