- Fosterlivet viktig for diabetesutvikling

DM-ARENA: - Forhold i fosterliv og tidlig barnealder kan være med på  å forklare den høye forekomsten av diabetes 2  hos etniske minoriteter, sier forsker.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

I Norge var MoRo studien, med data fra 2000, den første som viste at forekomsten av  type 2-diabetes var svært mye høyere hos sør-asiater enn hos etnisk norske. Og den var høyest hos kvinnene.

Har høyere forekomst
Det sa forsker Anne Karen Jenum ved Folkehelseinstituttet og OUS, Aker da hun innledet under Dagens Medisin sitt fagseminar om type 2-diabetes torsdag kveld. 

Jenum har forsket mye på etnisitet og tpe 2-diabetes.
- Uansett fedmenivå har etniske minoritetsgrupper høyere forekomst av type 2-diabetes sammenlignet med etnisk norske, og vi finner økt sårbarhet for fedme i denne gruppen. Og de ser også ut til å tåle vektøkning dårligere, sa Jenum.
Hun viste til at etniske minoriteter får diabetes mye tidligere enn etnisk norske.

- Dette er en dramatisk forskjell, sa hun.
Fosterlivet viktig
Jenum påpeker at også forhold i fosterliv og tidlig barnealder kan forklare den høye forekomsten i hos såkalte ikke-vestlige innvandrere, foruten blant annet fedme og inaktivitet.

Jenum sier at en hos kvinner anser svangerskapsdiabetes som et "forstadium" til type-2 diabetes:
- Kvinner i denne gruppen har høy risiko for hjerte- karsykdom og diabetes, eller begge deler. Her er det også stor etnisk forskjell i forekomst, sa hun.
- Det er altså mer enn genetikken, men også hva som skjer med mors helse før hun blir gravid, som er sentralt for utvilkingen av sykdommen, sa hun.

Powered by Labrador CMS