Helseideologi

Diskusjoner og kritisk søkelys på utfordringene i helsetjenesten er selvsagt avgjørende for å oppnå kvalitetsforbedring. Men det må også være rom for ideologiske og filosofiske debatter om helsetjenesten.
Her har det offentlige ordskiftet et betydelig forbedringspotensial.
SOMMERENS nettdebatt mellom Høyres Bent Høie og Arbeiderpartiets Tord Dale var derfor både etterlengtet og interessant. Høie, som er fast blogger for Dagens Medisin på nett, drøftet betydningen av personlig frihet og ansvar for egen helse, og virkemidler som forbud og holdningskampanjer i folkehelsepolitikken. Under tittelen «Formynderstaten» tok lederen av Stortingets helse- og omsorgskomité for seg en rekke enkeltsaker hvor han hevder at regjeringen forsøker «å tvinge folket inn på den «sunne» vei». Høyre-nestlederen mener «vi nå ser en fremmarsj for overformynderiets ideologi».
Torde Dale, politisk rådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), imøtegikk kritikken med innlegget «En helsepolitikers halvansvarlighet». Dale påpeker at Bent Høie er enig med regjeringen i behovet for å satse på en aktiv folkehelsepolitikk. Regjeringstalsmannen mener det derfor vitner om «halvansvarlighet» når Høie støtter resultatene av politiske reguleringstiltak og samtidig kritiserer virkemidlene som fører frem til resultatene.
HØYRES vekst på meningsmålingene det siste året har vært tuftet på å snakke om egen politikk og løsninger. Politikken har dessuten blitt flyttet mot sentrum. Derfor er den realpolitiske avstanden mellom «nye», moderate Høyre og Ap – hvor makten i partiet befinner seg på høyresiden – relativt liten.
Dales beste kort er også at forbuds- og reguleringspolitikk har gitt de beste resultatene i folkehelsepolitikken. Folk er til og med happy når forbudene er innført. Tenk på hevingen av aldersgrensen for kjøp av tobakk, eller på røykeforbudet på restauranter og utesteder. Er det noen som klager på dette i dag? 
DETTE er Bent Høie selvsagt svært godt klar over. Han vet at pisk er mer effektivt enn gulrot i folkehelsepolitikken. Derfor våger han seg heller ikke på noe virkelig slag mot Aps reguleringsiver i helsepolitikken. Han nøyer seg med – for å snakke slik man gjør i Høyre-kretser – et lite dask på lanken. Mannen som meget vel kan bli vår neste helseminister, vet også at han trenger faglige ferdigheter i departement og direktorat for å lykkes som statsråd.
Således blir Høies beste argumenter i sin kritikk av Aps helsepolitikk, de åpenbare blunderne som statsråd og departement har begått – som forslaget om å forby Kinderegg – en type sjokolade som nesten ikke inneholder sjokolade – og annonseringsforbud mot is under fotballturneringer for barn. Men ingenting av dette er blant de store grepene innen folkehelsepolitikken.
DERFOR fremstår det som uavklart hvilke realpolitiske forskjeller et helsedepartement styrt av Høyre eller av Arbeiderpartiet, vil representere. Satt på spissen: Vil helseminister Bent Høie si nei til grep i folkehelsepolitikken som griper inn i privatlivet, men som gir betydelig helsegevinst for de samme menneskene?
Om et drøyt år kan vi få de første svarene.
Leder, Dagens Medisin 13/2012