Øvelse gjorde mester

Helsevesenets gode innsats under terroranslagene kom ikke av seg selv: Regelmessige øvelser og en dugnadsånd lå bak innsatsen - både ved Ringerike sykehus og de andre helseaktørene som fikk katastrofen rett i fanget.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

22. juli-kommisjonen understreker i sin rapport at helse- og redningsarbeidet ivaretok de skadde og pårørende i akuttfasen på en god måte, noe som blant annet skyldes øvelser og godt planverk - som ble brukt. Både helsemyndighetene, Oslo universitetssykehus, Ringerike sykehus, Hole kommune og de andre aktørene får stort sett bare ros for sin innsats under den største katastrofen i fredstid.
- Regelmessige øvelser for traumeteamet og innkallingsøvelser i tråd med beredskapsplanen førte til at alle visste hva de skulle gjøre når katastrofen var et faktum, forteller avdelingssjef May Janne Botha Pedersen og avdelingsoverlege John Colin Poole ved kirurgisk avdeling ved Ringerike sykehus til Dagens Medisin.
Som leder av den lokale katastrofeledelsen hadde anestesisykepleier Pedersen hovedansvaret for sykehusets katastrofearbeid den 22. juli, mens traumekirurg Poole var hennes faglige støtte ved siden av å behandle pasienter.
Godt forberedt
Ikke bare Ringerike sykehus, men også de andre aktørene i og utenfor sykehus får ros for å være godt forberedt - gjennom regelmessige øvelser og et aktivt forhold til planverket under katastrofen. I tillegg strømmet helsepersonell frivillig til jobb da de hørte om hendelsen, noe som ifølge kommisjonen viser arbeidsmoral og innsatsvilje.
Kommisjonen gjør et poeng av at aktørene i den akuttmedisinske kjeden har plikt til å gjennomføre regelmessige øvelser, både hver for seg og sammen. - Tjenestene fokuserer på læring av øvelsene, og egenevalueringer gjennomføres etter kritiske hendelser. Det er også utgitt gjennomarbeidede nasjonale retningslinjer på relevante områder. Mye av dette har overføringsverdi til andre etater, påpeker kommisjonen, som i sin anbefaling konkluderer med at det må settes av nok ressurser til øvelser i krisehåndtering.
Fremhever Ringerike sykehus
Ringerike sykehus trekkes frem som et eksempel på at mindre og lokale sykehus har kompetanse til å stabilisere og behandle alvorlig skadde pasienter i en kritisk situasjon før transport til sentrale traumesentre.
- Bevisst satsing på kompetanse, regelmessige øvelser og oppdaterte beredskapsplaner er imidlertid viktig for at lokale sykehus rundt om i landet skal kunne utvikle og opprettholde en slik kompetanse til enhver tid. Ringerike sykehus mottok flere og mer alvorlig skadde pasienter enn triagen skulle tilsi, og kommisjonen mener sykehuset besto prøven med glans, skriver kommisjonen.
Poole og Botha Pedersen forteller at sykehusets plassering i krysset mellom riksvei 7 og 16 krever en god beredskapsplan og regelmessige øvelser for å være forberedt på større trafikkulykker.
- Vi har et eget budsjett for øvelser, noe som sikrer at vi får trent med jevne mellomrom, forteller Poole, som sammen med Botha Pedersen synes kommisjonens rapport er god lesing for Ringerike sykehus.
Taushetsbelagt informasjon
I motsetning til politiets, er helsevesenets forbedringspunkter kun som parenteser å regne i kommisjonens rapport. Blant dem er uklarheter tilknyttet taushetsplikten, noe som førte til at politiet først utpå natten lyktes med å fremskaffe fullstendige navnelister over skadde som var innlagt på de andre sykehusene enn Ringerike.
- Hvorfor oppga dere navnene så raskt?
- Åpenhet er viktig i en slik situasjon, og vi mente at det var korrekt å gi politiet navnet på de skadde. Vi er glad for at kommisjonen nå understreker at dette var en riktig tolkning av regelverket, svarer Poole, som legger til at sykehuset hadde et godt samarbeidet med politiet, som hadde en egen kontaktperson på sykehuset under hele katastrofesituasjonen.
Dagens Medisin 13/2012

Powered by Labrador CMS