«Det var verken praktisk eller psykisk mulig å dra»

- Vi kunne ha dratt, men det var verken praktisk eller psykisk mulig, sier overlege Stephen J. M. Solli. Han ble bedt av politiet om å evakuere mens de behandlet skadde på landsiden.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Stephen J. M. Sollid er overlege i Luftambulanseavdelingen: Han kom inn som ekstramannskap 22. juli og var med i mottaket av ungdommene fra Utøya som kom inn ved fergeleiet på landsiden.

Solli støtter 22.juli-kommisjonens anbefaling om å klargjøre regelverket for helsepersonell i skarpe oppdrag.
- Låst i situasjonen
- Vi holdt på med pasienter på Utvika kai, og fikk vite av to polititjenestemenn at vi måtte evakuere på grunn av at gjerningsmannens bil var funnet like ved. Det var usikkert om den inneholdt sprengstoff. Men vi hadde så mange pasienter at vi bestemte oss for å gjøre oss ferdige. På en måte trosset vi politiets ordre, og vi kunne ha dratt, men det var verken praktisk eller psykisk mulig. Vi var litt låst i situasjonen, sier han.
Solli viser til at Finland og Danmark har eget helse- og støttepersonell som følger politiet inn i usikrede situasjoner.
- I Norge er personell i spesialstyrkene trent til å utføre livreddende førstehjelp, og dette fungerte bra på Utøya. Men helsepersonellet kom altså inn sent, sier Solli, som også er fagsjef for Medisinsk utvikling i Stiftelsen Norsk luftambulanse
Klare regler
- Egentlig er regelverket veldig klart: Vi skal ikke gå inn i en situasjon der vi risikerer liv og helse. Vi skal forholde oss til politiet. Utøya var en ekstrem situasjon, der det også var kommunikasjonsproblemer. I ettertid er det vanskelig å direkteoverføre regelverket. Kanskje bør man ha en klarere plan i om hvordan man skal forholde seg i slike situasjoner, sier Solli til Dagens Medisin.

Powered by Labrador CMS