Bruk av solarium - og kreftrisiko

Trude Eid Robsahm, Ph.D. og forsker ved Kreftregisteret, Institutt for populasjonsbasert kreftforskning
JEG VISER TIL artikkelen «Feil om solarium-risiko» i Dagens Medisin på nett 1. august 2012. Her kritiserer Ronny Rath Pedersen, leder i Norsk Solarieforening, anerkjente internasjonale forskningsmiljøer, norske myndigheter og Kreftregisteret for inkompetanse og mangel på objektiv informasjon med hensyn til bruk av solarium og risiko for føflekkreft.
I 1992 fastslo det internasjonale kreftforskningssenteret i Lyon, International Agency for Research on Cancer (IARC), at UV-stråling fra sol er kreftfremkallende og øker risikoen for alle typer hudkreft. I 2006 gjennomførte IARC en kritisk gjennomgang av forskningslitteraturen om konsekvenser av å bruke solarium, som resulterte i at bruk av solarium ble klassifisert som kreftfremkallende i 2009.
Vi er klar over at det har vært fremsatt kritikk til IARCs rapport og avgjørelse. Vi er også klar over at det er studier som ikke finner noen sammenheng mellom solariebruk og risiko for føflekkreft.
RISIKOEN. Epidemiologiske studier har sine svakheter - og det kreves mange studier for at man skal få troverdige svar. I juli 2012 publiserte Boniol og medarbeidere en metaanalyse (British Medical Journal), basert på alle observasjonelle studier av solariebruk og risiko for føflekkreft som er publisert til og med april 2012. Resultatene viser at bruk av solarium, særlig i ung alder, øker risikoen for føflekkreft og støtter IARCs tidligere konklusjon. Dette er derfor ikke personlig synsing fra undertegnede.
Siden 1952 er forekomsten av føflekkreft i Norge nær åttedoblet. I aldersgruppen 15-54 år er dette nå den nest hyppigst forekommende kreftformen for begge kjønn samlet. Den voldsomme økningen i antallet tilfeller i Norge er det ingen som i sin helhet har tilskrevet bruk av solarium. Det er en mindre andel av dem som kan skyldes solarier. Men den forskningen som foreligger i dag, indikerer at risikoen for føflekkreft er forhøyet hos dem som starter med å bruke solarium i ung alder.
STRÅLEGRENSEN. Dette ser man også i studier fra Norge og ved bruk av de solarier som er tillatt her (MB Veierød i J Natl Cancer Inst  2003 og MB Veierød i Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2010). Imidlertid dokumenterte Statens Strålevern senest i 2011 at gjeldende strålevernforskrift overholdes i varierende grad og at bare 23 prosent av undersøkte solarier var innenfor strålegrensen for solarier tillatt i Norge (Photochem Photobiol Sci 2011).
Antallet unge som bruker solarier, har økt vesentlig de siste årene, og det er flere solariebrukere i denne aldersgruppen enn i befolkningen ellers. Siden det tar tid å utvikle hudkreft, tar det også tid før økt bruk av solarier viser seg i kreftstatistikken som økt forekomst.
VIKTIG VIRKEMIDDEL. Tidligere anbefalinger fra WHO (2003) og fra andre organisasjoner; International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection, EU’s Vitenskapskomité for konsumentprodukter og Euroskin, har ført til at flere land som har lavere forekomst av føflekkreft enn i Norge, regulerer solariebruk for barn og unge (Frankrike, England, Skottland, Australia, Tyskland og Island).
Dette er et viktig virkemiddel. Vi har ansvar for at dagens og fremtidens generasjoner av barn og unge som voksne ikke skal få en enda høyere risiko for føflekkreft enn den vi har i Norge i dag.
VANSKELIG. Som Pedersen påpeker, er det riktig nok vanskelig å skille mellom kilder til UV-stråling. Men det er ikke riktig, slik han påstår, at studier som undersøker sammenhenger mellom kreftrisiko og solariebruk, skiller mellom eksponering for «bare utesol» og «bare solariesol». Alle eksponeres i større eller mindre grad for naturlig sol ute. Dette har vi gode indikatorer for å beregne. En mindre andel av oss eksponeres i tillegg for solariesol.
Studiene undersøker derfor hvorvidt det er forskjeller i kreftrisiko mellom de som aldri har brukt solarier og de som noensinne (ever) har brukt solarier, i ulik grad og ved ulik alder, når utesol er tatt i betraktning.
INGEN SIKRE SVAR. I motsetning til Pedersens påstand har vi ikke glemt den potensielle fordelen av solen som vår viktigste kilde til vitamin D, som dannes i huden når den eksponeres for sollys. Vi er klar over at solarier stimulerer til vitamin D-produksjon. Både laboratoriestudier og resultater fra intens epidemiologisk forskning de siste 20 årene indikerer at vitamin D hemmer utvikling av enkelte kreftformer, men vi har fortsatt ingen sikre svar.
Studier av sammenhengen mellom vitamin D og kreftrisiko finner at både lave og høye nivå av vitamin D kan øke risikoen for kreftsykdom. Den sterkeste sammenhengen mellom vitamin D og kreft ser man i studier av kreftpasienter, hvor lave vitamin D-nivå gir høyere dødelighet enn høye vitamin D-nivå. Likevel, her kjenner vi ikke hele biologien og mye forskning gjenstår. Til tross for den potensielt positive effekten av vitamin D er det nok ikke solariebruk før 18-årsalderen som er avgjørende her.
På den andre siden er det vist at bruk av solarier i ung alder øker risikoen for føflekkreft.