OUS: På helsen løs for pasienter og ansatte

Et stort antall stillinger kommer til å forsvinne - og mange ansatte er engstelige for fremtiden. Det viktigste er imidlertid hvordan det kommer til å gå med pasientene.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Jomar Kuvås, siviløkonom og doktoringeniør. Tidligere direktør for interne tjenester ved Rikshospitalet
DEN ØKONOMISKE situasjonen er kritisk for Oslo universitetssykehus (OUS) og sykehuset sliter med en rekke problemer. Dette illustreres godt i styresak 27-2012 om Langtidsbudsjettet 2013-2016.
I denne styresaken skriver sykehuset at: «Underskuddene er store og foretaket har pådratt seg stor kortsiktig gjeld. Samtidig øker gjennomsnittsalder for bygninger og utstyr, og IKT-systemene er i stor grad knyttet til tidligere foretak og dermed ikke gjennomgående. Foretaket er stilt overfor krevende myndighetspålegg som krever omfattende investeringer for å komme ut av dagens situasjon».
GRANSKNINGER. Situasjonen er alvorlig når fylkeslege Petter Schou uttaler til Dagens Medisin (09/2012) at tilsynet behandler en rekke saker som i hovedsak dreier seg om bekymring for kapasitet og organisatoriske endringer ved OUS. For noen dager siden behandlet Stortinget innstillingen fra Kontroll- og konstitusjonskomite om omstillingsprosessen ved OUS. I tillegg har Riksrevisjonen innledet granskning av enkelte forhold.
Dessuten har mediene gjentatte ganger fortalt om enkelthendelser ved sykehuset som viser hvor vanskelig situasjonen er for både pasienter og ansatte. 
UTFORDRINGER I KØ. Problemene har vært mange siden Helse Sør-Øst (HSØ) vedtok sammenslåingen av de store sykehusene i Oslo, men dette er bare starten.
I det foreløpige langtidsbudsjettet for 2013-2016 viser oppstillingen at i 2013 må sykehuset varig spare 400 millioner kroner i lønnsinntekter og et tilsvarende beløp i 2014. I tillegg skal det spares 350 millioner kroner for å få penger til investeringer. Ekstra stort blir problemet når sykehuset har vanskeligheter med å finne tilstrekkelig med innsparingstiltak for å møte årets budsjettkrav.
Dette medfører at nedbemanningen ved sykehuset blir på 1500 årsverk frem til 2016. Dette kommer i tillegg til den omfattende nedbemanning sykehuset har hatt i forbindelse med overflytting av pasienter til Ahus.
RADIKAL RASERING. Konsulentbransjen kaller slikt for radikal restrukturering, men dette minner mer om radikal rasering av helsetilbudet. Konsekvensene blir store ettersom mange klinikkledere har store problemer med å finne forsvarlige innsparingstiltak. Fylkeslegen kommer til å få det travelt fremover - og andre tilsynsmyndigheter kommer også med nye pålegg som skal prioriteres og gjennomføres med korte tidsfrister.
I styresaken sier OUS at planen har en høy risiko i forhold til gjennomføring, og at ambisjonsnivået må settes svært høyt. Store deler av dette må realiseres før foretaket kan få full nytte av investeringer i samlokaliseringer og i nye gjennomgående IKT-løsninger.
OVERSER PROBLEMENE. Det kan synes som om HSØ overser de problemene som allerede eksisterer, og som vil forsterke seg ytterligere. Dette kom tydelig frem i Stortingets høring om OUS: Da uttalte styrelederen i HSØ at omstillingen ved OUS bør kunne gjennomføres uten større problemer. Han hadde vært i Telemark - og der hadde man greid dette med godt resultat.
Dersom dette hadde dette en vanlig omstillingsprosess, ville dette ikke ha vært noe problem. For Oslo-sykehusene har flere ganger gjennomført tilsvarende prosesser, men her er det snakk om helt andre dimensjoner.
MISBRUKTE SJANSEN. En viktig forutsetning er at de økonomiske rammene må være realistiske. HSØ hadde muligheten i forbindelse med innføringen av en inntektsmodell for regionen. Men dessverre hadde denne modellen mange svakheter. Den største utfordringen er hvordan man skal ta hensyn til at to tredeler av den somatiske virksomheten ved OUS er lands- og regionsfunksjoner. Det finnes foreløpig ingen gode modeller for denne type virksomhet, men den beste har sykehuset utviklet selv.
Forsiktighetsprinsippet burde tilsi at man ikke iverksetter for store forandringer inntil man har pålitelige data og modeller. Men i 2010 vedtok HSØ, med utgangspunkt i en ufullstendig modell, at OUS skulle miste 360 millioner kroner som ble fordelt mellom de andre sykehusene i regionen.
OUS protesterte kraftig fordi deres modell viste at sykehuset skulle ha hatt inntil 300 millioner kroner ekstra for den høyspesialiserte virksomheten, og da ville sykehusets situasjon ha vært betydelig bedre. I ettertid har HSØ prøvd å rette litt på dette, men OUS mener fortsatt at modellen er feil.
PÅ HELSEN LØS. Helse Sør-Øst ønsker nå å sette hardt mot hardt. Dette betyr at et stort antall stillinger kommer til å forsvinne de kommende årene - og mange ansatte er engstelige for fremtiden. Det viktigste er imidlertid hvordan det kommer til å gå med pasientene: Allerede i dag er problemene store - og de vil øke. Det vil også risikoen gjøre.
En antydning om dimensjonen på utfordringene vil vi få når styret i HSØ skal behandle mål og budsjett for 2013 samt langtidsbudsjettet for 2013-2016 den 21. juni. Konsekvensene av dette blir den største utfordringen for OUS til nå.
Dette kan også bli en viktig politisk sak i neste års stortingsvalg - når folk oppdager hva de kommende innsparingene fører til.

Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 12/2012

Powered by Labrador CMS