Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Vil ha allmennmedisinsk forskerskole

Bare én prosent av nasjonale bevilgninger til medisinsk forskning går til forskning i allmennmedisin. Nå planlegges en forskerskole i allmennmedisin for å styrke forskningen på feltet.

Publisert: 2012-07-27 — 06.00 (Oppdatert: 2015-05-21 — 11.52)
Denne artikkelen er over syv år gammel.

- For hver million som går til allmennmedisinsk forskning, går det sikkert hundre millioner kroner til forskning som er tilknyttet spesialisthelsetjenesten, sier professor Jørund Straand ved Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo (UiO).

Straand er leder for Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) i Oslo, én av fire slike enheter som ble etablert i 2006 for å styrke allmennmedisinsk forskning. De tre andre AFE-ene er tilknyttet forskningsmiljøene i Bergen, Trondheim og Tromsø.

En evaluering fra Forskningsrådet i 2010 peker på potensialer for å heve kvaliteten på allmennmedisinsk forskning. Dette forutsetter blant annet flere doktorgrader innen dette området av medisinen. Samhandlingsreformen forsterker behovet, understreker Jørund Straand.

Rekruttere forskere
På vegne av AFE-ene undertegnet Straand nylig en søknad til Forskningsrådet om midler til å åpne en nasjonal forskerskole i allmennmedisin fra 2013. Forskerskolen skal bidra til å få opp antallet doktorgradsstipendiater. Planen er å rekruttere 30-40 Ph.D.-kandidater det første året og deretter ti kandidater årlig frem til 2020. Dette forutsetter at Forskningsrådet i perioden 2013-2020 bevilger 28 millioner kroner til forskerskolen.

I dag er det 80 Ph.D-stipendiater innen allmennmedisin ved de fire norske universitetene som har medisinsk utdanning. En betydelig andel av dem er praktiserende allmennleger som forsker på deltid.

Selv om de fleste Ph.D.-kandidatene vil være allmennmedisinere, kan forskning i allmennmedisin også være multi- og interdisiplinær. Kandidatene kan for eksempel være sykepleiere, jordmødre og fysioterapeuter, heter det i søknaden til Forskningsrådet.

Små universitetsmiljø
Allmennmedisin er definert som ett av tre kliniske hovedfag i norsk legeutdanning. Likevel er avdelingene for allmennmedisin fortsatt små, med forholdsvis begrensede muligheter for å drive klinisk forskning i større omfang.

Opprettelsen av AFE-ene, som kom i drift 2007, har åpenbart tilført allmennmedisinsk forskning mer midler, fastslår Straand: - De fire forskningsenhetene er fortsatt små, men når man har lite fra før, blir det en betydelig økning bare man får noe.

Ph.D.-vekst allerede
Samtidig med at AFE-ene ble opprettet, etablerte Legeforeningen et Allmennmedisinsk forskningsfond, hvor allmennleger kan søke om forskningsmidler.

- Kombinasjonen av AFE-ene og dette fondet har ført til at antallet doktorgrader har skutt fart. Før 2007 hadde vi fra én til to doktorgradsstipendiater innen allmennmedisin her i Oslo. Nå har vi over 25.

Straand forteller at interessen for å ta doktorgrad i allmennmedisin, er økende.

- Da Allmennmedisinsk forskningsfond ble opprettet, tenkte vi at det kanskje ikke lenger var behov for allmennpraktikerstipendene. Disse utgjør et lavterskeltilbud hvor leger kan få stipend for inntil seks måneders fordyping, men så har det vist seg at også søknadene til allmennpraktikerstipend har økt. Ofte innebærer et slikt stipend starten på forskning som legene senere viderefører til doktorgrad, sier han.

Fleksible stipend
Også forskningsleder Guri Rørtveit ved Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen, Uni Helse, er overbevist om at etableringen av AFE og Allmennmedisinsk forskningsfond har gitt positive resultater.

- Kombinasjonen har ført til en veldig viktig fleksibilitet i rekrutteringen av forskere. Mange av våre Ph.D.-kandidater er fortsatt i arbeid som fastlege. Stipendordningen må være slik at de kan tilpasse arbeidstiden, både etter prosjektets behov og til vikarmulighetene de har i egen praksis mens de utfører sin forskning. Både AFE-ene og Allmennmedisinsk forskningsfond kjenner den hverdagen legeforskerne må forholde seg til med krav fra flere kanter, sier Rørtveit til Dagens Medisin.

- Hvilke felt av allmennmedisinen har størst behov for forskning?

- Nesten alle, svarer Rørtveit og nevner tre områder de har satset spesielt på i Bergen: Eldremedisin og sykehjemsmedisin er det ene, og her har forskere undersøkt blant annet legemiddelbruk, depresjoner og avslutning av livet.

Mups og infeksjoner
Et annet felt er sykdom som ikke nødvendigvis er godt forklart innen medisinen: Medisinsk uforklarte plager (Mups) og symptomer og marginalisering og sykefravær tilknyttet slike plager. Kronisk utmattelsessyndrom, fibromyalgi og irritabel tarmsyndrom er eksempler på slike tilstander, som allmennlegen ofte møter i sin praksis.

- Et tredje felt er infeksjonssykdommer som først og fremst utspiller seg i allmennpraksis, slike som influensa, impetigo (brennkopper) samt giardia-infeksjon, en lavgradig parasittsykdom som rammet flere tusen mennesker i Bergen i 2004. Oppfølgingsstudier over flere år etter epidemien tyder på opphoping av symptomer som kronisk utmattelse og irritabel tarmsyndrom, og dette gir bidrag til å forstå hvordan slike symptomer kan oppstå, sier Guri Rørtveit.

Tema: Allmennlegen, Dagens Medisin 12/2012

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!