Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Livsprosjekt: Rehabiliteringslege

Allmennlege Inger Johansen kombinerer stillingen som fastlege med rehabilitering av eldre. - Skal man klare seg som allmennlege i mange år, må man ha et annet engasjement enn bare allmennlegepraksisen, mener hun.

Publisert: 2012-07-17 — 06.00 (Oppdatert: 2015-05-21 — 11.52)
Denne artikkelen er over syv år gammel.

STAVERN: Dagens Medisin møter Inger Johansen (60) på Stavern legekontor, der hun arbeider halv stilling som allmennlege. I den andre halve er hun lege ved Presteløkka rehabiliteringssenter, skjønt akkurat nå kombinerer hun allmennlegepraksisen med en stipendiatstilling for å gjennomføre et doktorgradsarbeid om effekten av rehabilitering av eldre i primærhelsetjenesten.

- Jeg får større overskudd til pasientene ved å kombinere praksisen med annet legearbeid, sier Johansen, som mener hun har overlevd som allmennlege i over tretti år fordi hun har hatt et allsidig engasjement.

Et ankerfeste for pasientene
Inger Johansen trives med å være allmennlege, der hun må forholde seg til alle deler av livet, fra vugge til grav. - Som allmennleger er vi pasientenes anker-feste i helsevesenet. Vi er en del av en helhet, og dette er meningsfullt, sier hun når vi møter henne på kontoret.

Som allmennlege møter hun mange flotte mennesker og ser hvordan mange av dem bærer sin skjebne med rak rygg.

- Dette er kjernen bak det som har gjort at jeg har vært allmennlege i så mange år, konstaterer firebarnsmoren.

Hun har merket seg at allmennlegenes helhetlige og koordinerende ansvar for pasientene har økt med årene - en naturlig utvikling, etter hennes syn. Allmennmedisinen har blitt betydelig styrket som fag, og spesialisthelsetjenesten har blitt mer spesialisert.

- Som allmennleger må vi tørre å ta beslutninger ut ifra en sikkerhet som ikke er fullt ut ett hundre prosent. Vårt viktigste verktøy er sykehistorien og den kliniske undersøkelsen. Kvalitet i allmennmedisinen er ikke sammenfallende med hyppige henvisninger til spesialiserte undersøkelser og omfattende blodprøver.

- Meningsfull kombinasjon
Hun skjønte verdien av rehabilitering da hun hadde et praksisår ved Kysthospitalet i Stavern.

- Da ble jeg bevisst på at rehabiliteringen i kommunehelsetjenesten er for tilfeldig. Dette fikk jeg bekreftet da jeg kom tilbake i allmennpraksis. Det går bedre med de pasientene som får planmessig rehabilitering enn dem som får mer tilfeldig opptrening, fastslår hun og viser til resultatene fra sine studier.

Hun mener legegjerningen blir ekstra meningsfull når hun kan engasjere seg ut over selve allmennlegepraksisen.

- Gjelder å holde ut
Fastlegen i Stavern har kombinert de to stillingene siden 2004, da Presteløkka rehabiliteringssenter stod ferdig, men engasjementet for Larvik kommunes rehabiliteringssenter startet i 1998.

- Det var en lang og kronglete vei, men det gjelder å holde ut i slike prosesser, sier hun - med adresse til kolleger som vil engasjere seg i annet helsearbeid ved siden av fastlegejobben.

- Min motivasjon var erkjennelsen av at legekompetansen er viktig i tverrfaglige sammenhenger, slik som i et rehabiliteringssenter.

Hun forteller at fra dag én var målgruppa pasienter over 18 år, men etter ett år viste det seg at gjennomsnittsalderen på de 350 pasientene som hadde fått rehabilitering ved de seksten plassene, var på 78 år. - Da skjønte jeg at rehabilitering i kommunehelsetjenesten i stor grad handlet om de eldre, mens spesialisthelsetjenesten rehabiliterte flest yngre voksne og barn.

Satte kjepphestene på stallen
Inger Johansen viser oss rundt på rehabiliteringssenteret, der hun har vært så heldig å få den erfarne allmennlegen Jon Espolin Johnson til å vikariere for seg. De er enige om at erfaringen som allmennlege er viktig i dette arbeidet, der de utgjør en del av et tverrfaglig team.

- Jeg bruker min kunnskap som allmennlege i den tverrfaglige tilnærmingen til pasienten, og tenker at min faglige ressurs i dette arbeidet er breddekompetansen og den helhetlige tilnærmingen, sier hun.

For innen rehabilitering og annet tverrfaglig arbeid gjelder det å sette egne yrkesmessige kjepphester på stallen og spille på den samlede kompetansen i teamet.

Motivert for å komme hjem
Inger Johansen presenterer oss for det tverrfaglige teamet, som under vårt besøk er samlet for å drøfte fremdriften for pasientene. Oppholdet starter med at pasienten setter seg sitt eget mål, og det er som regel det samme for de fleste:

- Målet er å fungere best mulig hjemme, og her får jeg den rehabiliteringen som passer meg, sier en av dem, Finn Flessum (83) fra Larvik.

For noen kan målet være å gå på jakt igjen eller komme ut og treffe venner.

Sammen med rehabiliteringslegen møter vi Flessum på treningsrommet, der fysioterapeut Mona Finsås veileder ham under styrke- og balanseøvelsene. Han skulle reise seg da det svartnet for ham, og han falt og slo seg stygt i venstre side med et vissent ben som følge.

- Finn er motivert, understreker fysioterapeuten, som kvitterer med å si at det gjelder å stå på, for hjem igjen skal han jo.

Neste skritt i treningen er å delta i en balansegruppe, Mona Finsås og de andre fysioterapeutene driver flere tilsvarende grupper rundt om i Larvik kommune, blant annet kols- og slaggrupper.

Måler ADL-skåre
Ifølge Inger Johansen er Flessum en typisk rehabiliteringspasient: Han er motivert og trener målrettet.

- Vår jobb i teamet er å støtte dem til å nå hovedmålet ved å hjelpe dem til å sette delmål, kartlegge nettverket og andre forhold, før vi sammen med pasienten setter opp en plan for hvordan målet skal nås, sier hun.

Ved innkomst får pasientene målt sin skår for Activities og Daily Living (ADL-skår) for tolv ulike dagliglivsfunksjoner. Skalaen er fra null til tre, der null er helt pleietrengende og tre er helt selvstendig. 36 poeng betyr at vedkommende ikke trenger hjelp til noe. Slik får teamet et inntrykk av hvordan pasientene greier de daglige aktivitetene, som blant annet personlig hygiene, av- og påkledning, forflytting, toalettbesøk og måltider.

- De fleste som kommer hit, har en skår på 22-23 poeng, og under oppholdet øker de sin skår med fire-fem poeng. Da er de så selvstendige at de kan reise hjem med hjelpemiddel, eller litt personlig bistand. Pasientene kommer seg 1,9 poeng mer her enn ved rehabilitering i korttidsplasser på sykehjem, konstaterer Johansen, som viser til en av studiene i avhandlingen sin.

- De må ha et potensial
Inger Johansen forteller at målgruppene på Presteløkka er eldre med fysiske funksjonsvansker og lettere kognitiv svikt. Diagnosene er brudd, slag, ulike kroniske, langsomt progredierende sykdommer - eller rett og slett funksjonsfall på grunn av aldringen. Noen har vært innlagt i sykehus i fire-fem uker, andre er henvist hjemmefra etter at fastlegen, hjemmesykepleien eller fysioterapeuten har sett at de har begynt å fallere.

- Hvem har størst nytte av rehabilitering?

- De må ha et minimum av fysisk og kognitiv funksjon slik at de er i stand til å dra nytte av rehabiliteringen og nå sine mål. Vi foretar en nøye kartlegging for å finne ut om de har et rehabiliteringspotensial, og for de aller dårligste fungerer ikke et opphold her, svarer hun, mens hun viser oss rundt i rehabiliteringssenteret som hun brenner så for.


Bedre på halve tiden

Pasienter som rehabiliteres i et eget senter, øker funksjonsevnen med nesten det dobbelte i løpet av omtrent halve tiden - sammenlignet med dem som rehabiliteres på korttidsavdeling i sykehjem.

Dette er blant resultatene i en av studiene som allmennlege Inger Johansen gjennomførte som ledd i arbeidet med doktoravhandlingen hun snart er ferdig med.

Sammen med kolleger ved Sunnaas sykehus og Allmennmedisinsk forskningsenhet ved Universitetet i Oslo undersøkte hun effekten av rehabilitering av 300 eldre over 65 år med hjerneslag, lårhalsbrudd eller kroniske lidelser.

Felles fokus
Den ene gruppen ble rehabilitert i et eget døgnbasert, kommunalt senter (Presteløkka rehabiliteringssenter). De ble sammenlignet med eldre som ble rehabilitert i korttidsplasser på seks sykehjem i Vestfold. Sykehjemgruppen trengte dessuten mer hjemmetjenester etterpå på grunn av det lavere funksjonsnivået, målt ved ADL-skår.

Ifølge Johansen kan det være mange grunner til at rehabilitering i eget senter gir bedre resultat på kortere tid enn rehabilitering i korttidsplasser på sykehjem. Pasienter og personale har alle et felles fokus på rehabilitering i et optimistisk, realistisk og sosialt stimulerende miljø.

Intensiv trening
Treningen er nokså intensiv, som også er nødvendig for gode resultater, og det er en strukturert rehabiliteringsprosess.

- Vi bruker også konsekvent standardiserte måleskalaer, noe som  er nødvendig for å ha pålitelige mål for fremgang eller stagnasjon, sier hun.

Referanse: Johansen I, Lindbaek M, Stanghelle JK, Brekke M. Structured community-based inpatient rehabilitation of older patients is better than standard primary health care rehabilitation - an open comparative study. Disabil Rehabil. 2012 Mar 28. [Epub ahead of print]

Tema: Allmennlegen, Dagens Medisin 12/2012

 

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Se opptak fra Post-ESMO-seminaret her!

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!