Grunnleggende tiltak for en bedre fastlegeordning

Moderne ledelse og utvikling innebærer involvering av yrkesutøverne og brukerne i partnerskap. Dette valgte HOD vekk i utarbeidelsen av ny fastlegeforskrift - og gikk dermed glipp av konstruktive og nødvendige innspill.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Janecke Thesen, fastlege og spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin. Prosjektleder i Legeforeningens SAK-prosjekt og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin
NORGES VELLYKKEDE og godt likte fastlegeordning står på spill. Forslaget til ny fastlegeforskrift inneholder gode intensjoner, men få gode virkemidler. Forslaget vil innebære rasering av dagens fastlegeordning - ikke en videreutvikling.
Legeforeningens president oppsummerte i en leder i Tidsskriftet (15. mai) virkemidlene for en bedre fastlegeordning slik: «Vi har levert et grundig høringsdokument hvor vi også kommer med flere forslag til hvordan målene om bedre tilgjengelighet og økt kvalitet kan nås. Jeg vil særlig nevne tre ting:
1)     Flere fastleger: Vi ber om en opptrappingsplan for fastleger.
2)     Obligatorisk spesialitet i allmennmedisin: Alle fastleger bør være spesialister i allmennmedisin eller på vei til å bli det.
3)     Opprettelse av senter for allmennmedisinsk kvalitet: Et slikt senter vil bidra til generell kvalitets-økning, og det vil være et viktig virkemiddel for å sikre lik praksis i hele landet».
OPPTRAPPINGSPLAN. Hvorfor er ikke disse opplagte tiltakene iverksatt?
Myndighetene har ikke forholdt seg til behovet for flere fastleger. Høringsnotatet til ny fastlegeforskrift bygger i liten grad på faglig dokumentasjon for å begrunne de nye kravene som skal pålegges landets fastleger.
I Storbritannia har det nylig blitt beregnet at det trengs 1500 nye allmennleger for å erstatte 1000 eksisterende, og i Norge har vi de siste ti årene kun fått tilført cirka 70 nye fastlegeårsverk, selv om Helsedirektoratet og Legeforeningen har beregnet behovet til det firedobbelte. Legg til at over en tredel av landets fastleger i dag er over 55 år: Behovet for en opptrappingsplan for fastleger er stort.
OBLIGATORISK SPESIALITET. Myndighetene har ikke foreslått spesialitet i allmennmedisin som obligatorisk for landets fastleger. Det som er en selvfølge i andre spesialiteter, synes ikke å gjelde vår spesialitet.
Nylig har Helsedirektoratet overtatt ansvaret for spesialistutdanningen i Norge. Myndighetene legger opp til en bred gjennomgang av hele videre- og etterutdanningen for leger. Da bør man vurdere en obligatorisk spesialitet i allmennmedisin; hvilket innhold som er viktig for fremtidens allmennleger, hvor og hvordan utdanningen skal foregå, opprettelse av utdanningsstillinger samt fornuftige overgangsordninger for erfarne allmennleger som ikke innehar spesialiteten.
KVALITETSSENTER. Norge er helt spesielt i forhold til andre vestlige land, der myndighetene i stor grad har bidratt til kvalitetsutvikling av allmennmedisin.
I Norge er det nesten bare Legeforeningen som har vært en aktiv aktør, ut over tilsynsvirksomhet fra Helsetilsynet. Legeforeningen finansierte eksempelvis det første professoratet i allmennmedisin, og den har utviklet en rekke nyttige kvalitetsverktøy. Foreningen har også, i det treårige prosjektet SAK 2010-2012, satset over seks millioner kroner på en modell der kvalitetsarbeidet gjøres obligatorisk i spesialisering og resertifisering, og der Senter for allmennmedisinsk kvalitet (SAK), som organisasjon, kan gi helt nødvendig praksisstøtte til legekontorene i kvalitetsarbeidet.
OPPSIKTSVEKKENDE. Myndighetene har ikke villet bidra. Dette er oppsiktsvekkende, særlig sett i lys av at Norge har vært en suksesshistorie internasjonalt på partnerskap mellom myndigheter og fagmiljøer i organisasjonen Norsk kvalitetsforbedring av laboratorietjenester utenfor sykehus (Noklus).
Noklus kvalitetssikrer laboratorieanalyser utenfor sykehus blant annet ved å gjennomføre ekstern kvalitetsvurdering for de fleste analyser som utføres i primærhelsetjenesten. I tillegg har Noklus engasjert laboratoriekonsulenter som bistår personalet på legekontorene med prosedyrer, veiledning og opplæring - via utrykking til legekontorene/telefonkontakt og/eller kurs (praksisstøtte). Over 99 prosent av allmennlegelaboratoriene er med i denne frivillige ordningen, som nå også utvides til sykehjemmene - et oppsiktsvekkende resultat også internasjonalt.
SAK er planlagt som en organisasjon som ligner på Noklus. For tiden driver SAK-prosjektet syv læringsnettverk over hele landet der 25 legekontor jobber sammen med veiledere for å forbedre de forholdene ved kontoret de selv mener er viktigst å forbedre. Vi forstår ikke hvorfor myndighetene ikke benytter seg av de ressursene de her tilbys.
DET FJERDE TILTAKET. Moderne ledelse og utvikling av kunnskapsbedrifter innebærer involvering av yrkesutøverne og brukerne i partnerskap. Dette har Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) valgt vekk i utarbeidelsen av ny fastlegeforskrift. De gikk dermed glipp av konstruktive og nødvendige innspill. Det kan nå se ut til at helseministeren åpner for å lytte til oss som har skoen på. Det er klokt.
Det fjerde grunnleggende virkemiddelet er fungerende IKT-systemer. Men dette fortjener i grunnen en egen kronikk.
Medforfattere:
Anette Fosse, spesialist i allmennmedisin, Øvermo legesenter i Mo i Rana
Robert A. Burman, allmennlege i spesialisering og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin
Lene Dæhlen Selnes, spesialist i allmennmedisin, Sørbyen Legegruppe Gjøvik
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 12/2012

Powered by Labrador CMS