Ta vare på helsepersonellet også når skaden har skjedd!

Det er viktig at uønskede hendelser blir analysert i et systemperspektiv. Det er eneste mulighet for å forstå årsakene bak - og lære og sørge for at tilsvarende ikke skjer igjen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

HVER DAG skades pasienter i norsk helsetjeneste. Noen ganger er det en uunngåelig følge av nødvendig behandling - men en antar at skaden kunne ha vært unngått i cirka halvparten av tilfellene.
Pasientsikkerhet prioriteres nå høyt i norsk helsetjeneste, og både den nye meldeordningen for uønskede hendelser og arbeidet i pasientsikkerhetskampanjen vil bidra positivt. Det er likevel langt fram til vi er der vi bør være.
Når skaden har skjedd, må pasient og pårørende ivaretas på en god og respektfull måte. Det må alltid være første prioritet. Hvordan dette bør gjøres, er et viktig tema i seg selv. Temaet for denne kronikken er imidlertid at det kan være flere skadelidende.
ØDELEGGENDE. Helsepersonell som opplever at de er ansvarlige for, eller delaktige i at pasienter
har blitt skadd, kan være et «second victim» som rammes av emosjonelle negative reaksjoner etter den uønskede hendelsen. Selv om vi vet at behandling av syke mennesker er risikofylt, og at de fleste som behandler pasienter må regne med å oppleve og være del i en eller flere uønskede hendelser, greier en ikke alltid gardere seg mot å føle personlig skyld i det som har skjedd.
Mange går gjennom hendelsen gang på gang, har «flashbacks» og tenker om og om igjen på om de kunne ha handlet annerledes. Faren er at høyt utdannet og spesialisert personell blir så påvirket av hendelsen at de faller utenfor arbeidslivet, og i verste fall får livet ødelagt.
Det har vært rapportert selvmord blant helsepersonell som har tapt anseelse og blitt mistenkeliggjort etter alvorlig pasientskade. En undersøkelse blant norske leger fra 2005 avdekket at 17 prosent av dem som hadde vært involvert i en uønsket hendelse som førte til betydelig pasientskade, var sterkt påvirket av hendelsen.
ÅPENHET VIKTIG. Det har stor betydning for de langsiktige konsekvensene for involvert helsepersonell hvordan arbeidsmiljøet og ledelsen håndterer hendelsen. Der det er åpenhet for å snakke om uønskede hendelser og pasientskader, og åpenhet for å diskutere feil og forbedringsmuligheter, vil det være større rom for å ivareta helsepersonellet på en god måte.
Vektlegging av læringsmulighetene som ligger i en alvorlig uønsket hendelse, står sentralt i en åpen pasientsikkerhetskultur. Årsaken til at skader skjer, ligger ofte i en årsakskjede langt bak hendelsen. Et arbeidsmiljø med åpent pasientsikkerhetsklima vil tolke hendelsen i dette bildet, og gjøre analyser for å komme til den bakenforliggende årsaken. For helsepersonellet blir det viktig å vite at dette kan hende alle, og at hendelsen også forstås i det perspektivet. Når dette ikke skjer og ledelsen håndterer saken dårlig, kan det påvirke den ansatte negativt i enda større grad enn selve hendelsen.
KOLLEGASTØTTE. Hvordan kan vi redusere skadeeffektene for «second victims»? Fra forskning ser det ut til at tiltak som kollegastøtte, rutinemessig oppfølging, ledelsens engasjement i å lære av uønskede hendelser og fora der en kan ta opp slike ting rutinemessig, oppleves som virksomme tiltak. Å la helsepersonellet selv være med og snakke med pasienten, delta i arbeidet med å analysere hendelsen og finne frem til tiltak som skal hindre at det samme kan skje igjen, er sentrale deler av bearbeidelsen av hendelsen.
Internasjonalt anbefales det at sykehus og annen helsetjeneste har en plan for systematisk oppfølging, og det finnes gode eksempler en kan lære av.
Norske erfaringer med oppfølging av helsepersonell etter pasientskader er ikke kartlagt. Noen sykehus har jobbet systematisk med dette, og har laget gode rutiner. For eksempel har Helse Bergen et system der utdannede kollegastøtter følger opp kolleger etter traumatiske hendelser.
Å MELDE - FOR Å LÆRE. Vi har ikke råd til å miste høyt kvalifisert helsepersonell fordi vi ikke klarer å ta vare på kolleger etter en uønsket hendelse. Ledere og kolleger kan bidra positivt til å mestre situasjonen. Det dreier seg om å velge en tilnærming der både pasient og helsepersonell blir møtt med respekt og forståelse. For helsetjenesten er det viktig at den uønskede hendelsen blir analysert i et systemperspektiv. Det er den eneste muligheten til å forstå årsakene bak, så man kan lære å sørge for at tilsvarende ikke skjer igjen. Mer åpenhet om hendelser som gir eller som kunne ha gitt pasientskade, er viktig.
Den nye meldeordningen for uønskede hendelser vil være i drift fra 1. juli 2012 (se www.melde.no). Meldingene vil da gå til Kunnskapssenteret og formålet er å «melde for å lære». Dette kan bidra til åpenhet, forståelse og læring, også når det gjelder å ivareta egne ansatte.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kilder finner du her
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 12/2012

Powered by Labrador CMS