Departementet vedgår svakheter

- De ulike finansieringsordningene kan i visse tilfeller føre til en risiko for uønsket forskrivingsvridning og forskyving av kostnader, sier statssekretær Ragnhild Mathisen i HOD til Dagens Medisin.
Hun legger til at disse utfordringene var bakgrunnen for at det i 2006 ble gjennomført en endring i finansieringsansvaret for visse legemidler. Da fikk helseforetakene ansvaret for å finansiere legemidler som brukes utenfor institusjon, eksempelvis TNF-hemmere.
På faglig grunnlag
- Bakgrunnen var at det på dette tidspunktet hadde kommet flere nye kostbare alternative legemidler på markedet til behandling av revmatiske sykdommer som i hovedsak kunne erstatte hverandre i bruk - og hvor finansieringsansvaret var delt mellom helseforetakene og folketrygden, sier Mathisen.
Siden 2006 har ordningen blitt utvidet til å gjelde flere legemiddelgrupper. - Endringen legger bedre til rette for at valg av legemidler gjøres på faglig grunnlag, ikke etter hvordan de ulike legemidlene finansieres. Ordningen legger også til rette for at sykehusene går sammen om å skaffe rabatter ved innkjør av legemidlene, sier Mathisen.
Hun legger til at HOD vurderer kontinuerlig, i nært samarbeid med Helsedirektoratet og Legemiddelverket, om hvorvidt ordningen bør utvides til å gjelde nye legemiddelgrupper.
- Samtidig er det igangsatt et arbeid med å etablere en bedre og mer effektiv oppgjørsordning mellom apotek og helseforetak for legemidler som er omfattet av ordningen.
Et godt eksempel
Stein Kaasa, professor ved NTNU og strategidirektør for kreftområdet i Helsedirektoratet, forteller at direktoratet nå jobber med Zytiga og Jevtana i forhold til handlingsprogrammet for prostatakreft.
- Zytiga er et godt eksempel på hvordan et kostbart kreftlegemiddel som blir gitt som en tablett, ennå ikke er vurdert for kost-/nytteeffekt og heller ikke ferdig vurdert av Helsedirektoratet om det skal inn i retningslinjene. Likevel kan det selge for nesten 25 millioner på et halvt år. Det ser ut til at når onkologene søker om godkjenning på individuell refusjon, får så godt som alle ja, sier Kaasa.
Han er klar på at dette er krevende, og at dette er noe departementet jobber med: - Det er en krevende ordning at et legemiddel som blir gitt peroralt og som kan bli finansiert på individuell refusjon, betalt av Folketrygden og med en slik kostnadsramme, ikke blir vurdert med hensyn til kost-/nytte før på et senere tidspunkt i prosessen. Dette skjer ikke før Legemiddelverket og direktoratet vurderer medikamentet for å bli en del av de nasjonale handlingsprogrammene for kreft.
Trenger en ny vurdering
- Vil du si at nye kreftlegemidler kommer inn bakveien?
- Nei, jeg vil ikke si at de kommer inn bakveien, men at de kommer inn via en annen ordning som vi har hatt i mange år. Denne ordningen har fungert bra, men med dagens kostnadsnivå på nye kreftmedisiner, er det en ordning man bør se nærmere på.
- Hvor stor fare er det for at legene velger det medikamentet som ikke belaster sykehusbudsjettet?
- Det er en viss fare, men vi må ha tiltro til at legene bruker det legemidlet som er best for den enkelte pasient. I dagens helsevesen må vi hele tiden vurdere tiltak primært ut fra effekt og bivirkninger, men ledere på kliniske avdelinger har også et budsjett å forholde seg til.
«Økonomi ikke et tema»
- I hvilken grad påvirker finansieringsordningene hvilke medikamenter som kommer inn i handlingsprogrammene?
- Økonomi er ikke et tema i diskusjoner om behandlingseffekt og bivirkninger når de nasjonale tumorgruppene vurderer nye medikamenter, understreker Kaasa.
Men Helsedirektoratet vil i neste omgang foreta kostnadsanalyser sammen med blant andre Legemiddelverket. Her er det et stort behov for faglig kompetanse for å kunne gjøre dette på en god måte.
- Tror du måtene ulike kreftmedisiner finansieres på, kan føre til at pasienter ikke får fullgod behandling?
- Det blir spekulasjoner, men slike spørsmål må vi stille oss hele tiden. Imidlertid vil jeg understreke at det er vår jobb å påse at norske kreftpasienter får en behandling som ligger på et høyt internasjonalt nivå, svarer Kaasa, som også er klinikksjef ved Kreftklinikken på St. Olavs Hospital.
Oppgitte interessekonflikter:
Stein Kaasa oppgir at han ikke har noen interessekonflikter. 

Rammer pasientene
Den nåværende ordningen går ut over pasientene, mener daglig leder i Sanofi.
Legemiddelfirmaet Sanofi markedsfører Jevtana, og daglig leder Aksel Tunold opplever at prioritering ut ifra budsjetter påvirker behandlingen.
- Vi opplever at dagens finansieringsordning for kreft-?legemidler medfører at legemiddelbehandling for alvorlige syke kreftpasienter bestemmes ut fra den enkelte sykehusavdelingens budsjettprioriteringer, heller enn det som er en optimal medisinsk behandling for den enkelte pasient, uttaler Tunold overfor Dagens Medisin.
Er galt
Han legger til: - I lys av senere tids prioriteringsdebatt innen kreftbehandling, hvor handlingsprogrammene skal være retningsgivende, synes vi det er galt at enkelte medikamenter benyttes i stor utstrekning uten å være anbefalt i disse programmene, mens sykehuspreparater må vente på å bli inkludert i handlingsprogrammene før de blir tatt i bruk i noe særlig grad.
- At orale medikamenter raskt blir tatt i bruk og refundert, er bra, men det er sen tilgang til nye sykehuspreparater og finansieringen av dem som er problemet, sier Tunold.
Terapeutiske valg
Janssen-Cilag, som markedsfører Zytiga, ønsker ikke å kommentere problemstillingen.
- Vi deltar gjerne i en debatt om finansieringsordninger for legemidler generelt og for kreftlegemidler spesielt, men da på et prinsipielt grunnlag. Det eksempelet som trekkes frem her, er en konsekvens av terapeutiske valg truffet av helsepersonell på vegne av pasienter og derfor ikke noe vi vil kommentere, sier Public Affairs Manager Per Erik Eidhammer i Janssen-Cilag.
Dagens Medisin 12/2012