Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Pasientene blir bedre på halve tiden

Pasienter som rehabiliteres i et eget senter øker funksjonsevnen med nesten det dobbelte i løpet av omtrent halve tiden, sammenlignet med dem som rehabiliteres på korttidsavdeling i sykehjem.

Publisert: 2012-05-29 — 12.30 (Oppdatert: 2015-05-21 — 13.22)
Denne artikkelen er over syv år gammel.

Dette er blant resultatene i en av studiene som allmennlege Inger Johansen i Stavern i Vestfold har gjennomført som ledd i arbeidet med doktoravhandlingen hun snart er ferdig med. Resultatene ble nylig publisert i tidsskriftet Disability & Rehabilitation.

Sammen med kolleger ved Sunnaas sykehus og Allmennmedisinsk forskningsenhet ved Universitetet i Oslo undersøkte hun effekten av rehabilitering av 300 eldre over 65 år med hjerneslag, lårhalsbrudd eller kroniske lidelser.

Også bedre ADL-skåre
Den ene gruppen ble rehabilitert i et eget døgnbasert, kommunalt rehabiliteringssenter i Larvik kommune. Disse ble sammenlignet med eldre som ble rehabilitert i korttidsplasser på seks sykehjem i Vestfold.

– Resultatene våre viser at de som ble rehabilitert i kommunalt senter økte funksjonsevnen med nesten det dobbelte i løpet av omtrent halvparten så lang tid sammenlignet med den andre gruppen. Denne gruppen trengte dessuten mer hjemmetjenester i ettertid på grunn av det lavere funksjonsnivået, sier Inger Johansen til Dagens Medisin.

Hun forteller at pasientene i sykehjemsgruppen dessuten trengte mer hjemmetjenester etterpå på grunn av det lavere funksjonsnivået, målt ved ADL-skåre (Activities of daily living)

Tar til orde for interkommunal rehabilitering
Overfor Dagens Medisin viser Inger Johansen til Samhandlingsreformen som trådte i kraft ved årsskiftet. Fastlegen konstaterer at dette har ført til at stadig flere eldre skrives ut fra sykehusene til kommunehelsetjenesten før de klarer seg selv. 

Hun påpeker at reformen innebærer at allerede korte sykehusopphold blir enda kortere, og at kommunene dermed har fått et større ansvar for å følge opp disse pasientene. Dette mener hun og og hennes medforskere betinger effektive og gode rehabiliteringstiltak.

– Vi tror at det vil være hensiktsmessig at mindre kommuner slår seg sammen og oppretter interkommunale rehabiliteringssentra. Slik vil enhetene få et tilstrekkelig antall plasser til at det kan bli et aktivt og stimulerende miljø både for personalet og for pasientene. Slike sentre kan legges i tilslutning til lokalmedisinske sentre som nå bygges opp i mange av landets kommuner, sier Johansen videre til Dagens Medisin.

Viktig med god dialog
Forskerne påpeker at tverrfaglighet, koordinerte tjenester og god dialog mellom og innenfor tjenestenivåene er sentrale faktorer for å lykkes med rehabiliteringen. De konstaterer at dette er gjennomført i sentermodellen, men ikke i så stor grad ved korttidsplassene i sykehjem.

– Intensiv rehabilitering gir bedre resultater, og i sentermodellen har hele miljøet et optimistisk og realistisk rehabiliteringsfokus, mens de i sykehjemmene stadig må dele sin oppmerksomhet mellom pleie og rehabilitering. Vi fant også at de pårørende i større grad deltok i omsorgen for eldre som ble rehabilitert ved senteret, kanskje på grunn av en systematisk dialog mellom personalet og de eldre og deres pårørende gjennom hele oppholdet, forteller Johansen.

Tror på økonomisk gevinst
Studien viser videre at pasientene fra senteret ble mer selvstendige og trengte mindre hjemmetjenester etter utskrivningen.

– Våre funn bør få konsekvenser for hvordan kommunene velger å organisere rehabiliteringstilbudet til den aldrende befolkningen. På grunnlag av denne studien mener vi at modellen med egne rehabiliteringsenheter gir gode muligheter for å møte denne utfordringen, sier Johansen.

Hun tror at rehabilitering i egne sentra vil koste vesentlig mindre for kommunene enn rehabilitering i korttidsplasser på sykehjem.

– Behandling som gir bedre effekt til en lavere kostnad betegnes generelt som foretrukket behandling, og vi tror at sentermodellen i vår studie faller innenfor denne kategorien. Dette vil vi analysere nærmere etter å ha fulgt pasientene i 18 måneder etter rehabiliteringen, sier Inger Johansen.

INTERESSEKONFLIKT: Inger Johansen arbeider som lege ved det aktuelle rehabiliteringssenteret, men har nå permisjon derfra i anledning doktorgradsarbeidet.

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Se opptak fra Post-ESMO-seminaret her!

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!