Hvor har vi de beste norske sykehusene?

Å være stort sykehus, betyr ikke at det er best.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Bjørg Marit Andersen, professor dr.med., OsloSIDEN 1990 har 5000 sykehus i USA hvert år blitt rangert for kvalitet og sikkerhet. Hensikten var å hjelpe pasientene med å finne de beste behandlingssteder. 4825 sykehus i 2011-2012 er nå ferdig rangert etter poeng og spesialitet (Comarow A, Best Hospitals 2011-12). De sytten aller beste sykehusene i USA dette året er vist i denne artikkelens illustrasjon. Bare ett sykehus; New York-Presbytarian University Hospital, er med sine 2249 pasientsenger større enn Oslo universitetssykehus (OUS), som har 1700 senger. Men mens det amerikanske sykehuset er etablert i New York med sine 8,4 millioner innbyggere, er Oslo universitetssykehus etablert i Oslo med 0,5 millioner innbyggere. SJELDEN FUGL. Tabellen viser at tolv av de sytten beste sykehusene i USA har sengetall som ligger cirka 1000 eller lavere, og vel halvparten har 800 eller færre senger. De beste amerikanske sykehusene er omtrent på størrelse med OUS Ullevål; 800-900 pasientsenger eller mindre. Det samme erfares fra andre land i verden. At sykehusene i USA er relativt små, ble vist i en undersøkelse nylig ved 711 somatiske sykehus i 19 av 50 stater. De fleste sykehusene - 61 prosent - hadde færre enn 200 senger. 33 prosent hadde 201-500 senger, seks prosent hadde 501-1000 senger, og bare ett sykehus hadde mer enn 1000 senger, ifølge United States, National Healthcare Safety Network (2010).Med sin gigantstørrelse er derfor OUS en sjelden fugl i den globale helseverdenen - i alle fall målt i forhold til befolkningstetthet og geografi. Og størrelsen borger ikke for kvalitet og pasientsikkerhet.RANGERINGEN. Sykehusene i USA rangeres innen seksten spesialiteter. Bare de 17 sykehusene som er med i tabelloversikten, kvalifiserte seg som best, eller nest best, i til sammen seks eller flere spesialiteter. Data som benyttes til rangering, kommer stort sett fra delstaten, som for eksempel dødsrate og sykehusinfeksjoner, mens pasientpleiedata kommer fra andre kilder. I tillegg blir en omdømmefaktor etablert ved å intervjue leger om hvilke sykehus de mener har topp spesialistkompetanse og service. Innen hver spesialitet fordeles poeng mellom overlevelsesskår (32,5 prosent), pasientsikkerhetskår (5 prosent), omdømmeskår (32,5 prosent) og andre pleierelaterte indikatorer (30 %). Overlevelse går på å hindre dødsfall i sykehuset, mens pasientsikkerhet er definert ut fra kriterier for alvorlige hendelser og uventet død. Omdømmet vurderes av 200 legespesialister per spesialitet. Pleie- og omsorgsfaktoren blir vurdert ut fra sykepleierbemanning, teknologi og andre definerte målinger relatert til pleie. RISIKO. Det er stort behov for kontroll og sikkerhet i helsetjenesten, også i USA. Det er sagt at amerikanske sykehus er den mest farlige plass å oppholde seg på ettersom cirka 100.000 pasienter - av cirka 37 millioner innleggelser årlig - dør etter sykehusfeil.Av disse dør 80.000 av sykehusinfeksjon. De fleste dødsfallene som er tilknyttet sykehusopphold i USA, forårsakes derfor av sykehusinfeksjoner. NORSKE MÅLINGER. Blir norske sykehus evaluert for kvalitet og pasientsikkerhet? Å bruke scoring for å kartlegge situasjonen og bli bedre enn i dag, er viktig. Norske sykehus har aldri blitt evaluert med hensyn til pasientens sjanse for å overleve oppholdet, pasientsikkerhet, omdømme eller pleierelaterte indikatorer. Konkret informasjon bør være åpent tilgjengelig for pasienter og personell om kjernepunkter som kan forbedre diagnostikk og behandling, effektivitet, generell service, omdømme og økonomi. I dag blir sykehusene fulgt opp blant annet med hensyn til ventetid, korridorpasienter og overbelegg, noe som er ukjent for de fleste andre land vi sammenligner oss med. Når det gjelder sikkerhet for pasient, personell, miljø og omdømme, blir det meldt en masse interne avvik, men disse fører som regel ikke til handlinger eller respons hos verken sykehusledelse eller høyere opp i systemet. Dette bør også frem i et skåringssystem.«PENE TALL». Norske sykehus blir evaluert - og til dels rangert - med hensyn til sykehusinfeksjoner. Dette er en tung indikator for overlevelse og komplikasjoner for pasienten.Tidligere ble alle sykehusinfeksjoner registrert ved alle sykehus. I dag registreres bare noen få infeksjonstyper, noe som sammen med definisjonsendring av viktige infeksjonstyper fører til en dårligere registrering enn tidligere. Sykehusets infeksjonsrate vil derfor reduseres uten at dette skjer i realiteten. Det blir juks med tall, som ser pene ut i Helsedirektoratets oversikt over infeksjoner ved de ulike sykehusene.EVALUERINGSBEHOV. I forbindelse med samhandlingsreformen er det vesentlig å få kartlagt kompetanse, kvalitet, teknologi og kapasitet ved alle sykehus, og særlig sykehus som er nærmest befolkning og bosetting. Dette for å kunne behandle pasientene på det riktige sykehuset og innen rimelig tid ved den riktige spesialiteten, med de riktige teknologiske hjelpemidlene og med en god standard for pleie og omsorg. De mindre sykehusene klarer det meste, slik det også dokumenteres årlig for de mindre sykehusene i USAs rangeringssystem. Men da må helsevesenet igjen lære seg å ta vare på «hele pasienten». Det må bli slutt på økonomigalskapen som gjør pasientene til kasteballer mellom spesialiteter som bare tenker på egen sektorøkonomi - og ikke har tid til å utrede pasienter for deres egentlige sykdommer lenger. Gode generelle medisinske og kirurgiske avdelinger ved mindre sykehus er til for de fleste pasientene som trenger sykehusopphold for utredning og behandling.Kronikk og debatt, Dagens Medisin 09/2012
Powered by Labrador CMS