Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

- Sykehuskvaliteten viktigst

Professor Bjørg Marit Andersen er kritisk til store sykehus. - Det viktigste er hva slags kvalitet sykehusene har, svarer statssekretær Robin Kåss (Ap).

Publisert: 2012-05-18 — 09.30 (Oppdatert: 2015-05-21 — 13.20)
Denne artikkelen er over syv år gammel.

I en kronikk i Dagens Medisin hevder Bjørg Marit Andersen at man ikke kan uttale seg om hva som er god kvalitet ved norske sykehus:

- Kvalitetsregistrering og kvalitetsdefinisjoner mangler. Vi vet verken om de gode eller de dårlige sykehusene i dag, understreker smittevernprofessoren.

I kronikken viser Andersen til en rangering av amerikanske sykehus - der bare ett av de 17 beste sykehusene, New York - Presbyterian University Hospital of Columbia and Cornell, har flere sengeplasser enn Oslo Universitetssykehus (OUS). Det amerikanske sykehuset har 2249 og OUS har 1700 sengeplasser.

Mange oppgaver - og senger
Andersen mener OUS er en sjeldenhet i den globale helseverdenen med tanke på befolkningstetthet og geografi.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) mener det er viktig å se på hvilke oppgaver de ulike sykehusene har, og at Oslo Universitetssykehus i så måte er i en særstilling.

- OUS skal ha spisskompetanse på nasjonalt nivå - i tillegg til å ha region- og lokalsykehusfunksjon. Dette gir mange sengeplasser, forklarer Kåss, som ikke er enig i at få sykesenger nødvendigvis gir god kvalitet.

Savner gammel organisering
Ifølge Andersen var den tidligere organiseringen av Oslo-sykehusene bedre, og hun mener at dagens OUS bare er stort og uoversiktlig.

- Kompetanse og utvikling splittes opp og settes på vent. OUS er for stort til å fungere som elitesykehus i lille Norge. Rikshospitalet og Radiumhospitalet burde ha fortsatt som selvstendige sykehus med ansvar for spisskompetansen innen spesielle områder. Dette fungerte meget godt tidligere, og dette var en sikkerhet for mange pasienter fra hele landet, mener smittevernprofessoren.

«Har en del å lære»
Statssekretær i HOD, Robin Kåss, var for et drøyt år siden i USA for å se hvordan helsevesenet er organisert der. Han tror norske helsemyndigheter har en del å lære.

- Noe ved amerikansk helsevesen er mindre bra, men de gjør også mye riktig. Spesielt tror jeg vi kan lære av åpenheten deres, hvordan de måler kvalitet - og hvordan denne integreres i driften, sier Kåss.

Han sier seg dermed på mange måter enig i kritikken Andersen kommer med av de norske måleverktøyene som så langt har vært brukt.

Endring på gang
Kvalitetsindikatorene for de norske sykehusene er imidlertid i ferd med å bli endret. I en pressemelding mandag i forrige uke presiserte HOD at undersøkelser om pasientenes sykehuserfaringer og informasjon om reinnleggelser, er publisert i den offentlige helseportalen på nett.

- Som ventet er ventetid og samhandling de områdene som pasientene var minst fornøyd med i sykehusene i 2011, sa helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Kåss lover at informasjonen om de nye indikatorene skal bli enkle for pasientene å finne frem i.

- Vi vil følge opp at informasjonen er forståelig og tilgjengelig for pasientene, presiserer Kåss, som legger til at informasjonen også skal være relevant i forhold til blant annet kvalitetsforbedring, for beslutningstakere og for pressen.

Indikatorer
Andersen er glad for at HOD ser verdien av kvalitetsindikatorer.

- Det er bra at man forsøker å etablere disse, men da må de være riktige og lett tilgjengelige for brukerne, som er pasienter og pårørende. Indikatorene er vanskelig tilgjengelige og kan desinformere, kommenterer Andersen.

Hun eksemplifiserer med reinnleggelser av eldre, der de bare er definert ut fra enkelte diagnoser.

- Likevel blir hele 14,5 prosent av de pasientgruppene som er tatt med i registreringen, reinnlagt den første måneden etter utskriving. Kan dette være resultat av den mye kortere liggetiden ved norske sykehus i løpet av de senere årene, fra et gjennomsnitt på 6,7 døgn i 2000 til 5,1 i 2010? spør Andersen.

«Rom for bedring»
Kåss understreker at Norge hevder å være i verdenstoppen for overlevelse og medisinske resultater ved sykehusinnleggelser. - Men det er ofte rom for bedring i kvaliteter som involvering, samtale, ventetid og telefonbesvarelser, sier Kåss.

Andersen peker på flere områder som bør bedres: - Det er store rom for forbedring av pasientsikkerheten, bygningsmessige og funksjonelle forhold, arbeidsmiljø - og ikke minst hygiene og smittevern, poengterer Andersen.


Ny infeksjonsregistrering fra 1. juli

For å styrke pasientsikkerheten, utvider Helsedirektoratet NOIS-registerforskriften til å omfatte sykehjem og den kommunale helsetjenesten.

Smittevernprofessor Bjørg Martin Andersen er ikke videre imponert.

- Infeksjonsregistrering ved sykehus og sykehjem gjelder fortsatt for bare 4-5 infeksjonstyper. Tidligere ble alle typer sykehusinfeksjoner registrert både ved sykehus og sykehjem. I tillegg vil en endring av definisjon på sykehusinfeksjon fører til enda dårligere registrering enn tidligere, kommenterer Andersen.

I en pressemelding fra 27. april sier helseminister Strøm-Erichsen at endringene i Norsk overvåkningssystem for infeksjon i sykehustjenesten (NOIS) vil være et viktig bidrag for at Norge fortsatt skal kunne ha en lavere forekomst av nesten alle europeiske land.

- Endringene i forskriften vil gi en bedre oversikt og et bedre grunnlag for å iverksette tiltak for å forebygge infeksjoner og antibiotikaresistens som følge av opphold i helseinstitusjon, sier ministeren.

I sin kronikk peker Andersen at norske infeksjonstall er kunstige, siden registreringen resulterer i en redusert andel sykehusinfeksjoner enn hva som er realiteten.

Andersen eksemplifiserer:

- Alle med definert sepsis oppstått i sykehus ble tidligere definert som sykehusinfeksjon. Nå blir bare sepsistilfeller hos personer over ett år der man isolerer bakterier fra blod, registrert. Siden svært mange sykehuspasienter får antibiotika, lar bakterier i blod seg ofte ikke identifisere. Juks med tall, fastslår Andersen.

Dagens Medisin 09/2012

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Se opptak fra Post-ESMO-seminaret her!

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!