Ulike strategier for budsjettbalanse

I artikkelen Tok dissens på økonomisk langtidsplan dekket Dagens Medisin styremøtet 14. mai i Oslo universitetssykehus, som skal spare nærmere én milliard kroner de neste fire årene. På toppen av dette kommer milliardbeløp som har hopet seg opp fordi sykehuset siden fusjonen i 2009 har brukt penger det ikke har.

Etter styremøtet møtte Dagens Medisin tre av de sentrale aktørene for få deres synspunkter på den økonomiske krisen som sykehuset er inne i.

Uenige om rammene
Styreleder Stener Kvinnsland, som til daglig er administrerende direktør ved Haukeland universitetssykehus, og de ansattes representanter i styret forholder seg til denne situasjonen på ulike måter.
Stener Kvinnsland har en helt annen budsjettstrategi enn de foretakstillitsvalgte Aasmund Bredeli i Legeforeningen og Merete Norheim Morken i Sykepleierforbundet.

– Jeg ser at dette er svært krevende for alle, men det gjelder å holde ut fordi innstramningene er til det bedre, sier styrelederen til Dagens Medisin.

Hans utgangspunkt for det videre arbeidet er forventningen fra Helse Sør-Øst om at det skal gjøres mer med bare en beskjeden inntektsvekst, mens de tillitsvalgte vil ha mer penger.

– Omstillingsmidler og realistiske budsjetter er nødvendig for å komme i havn med sykehusfusjonen, sier de to i anledning at styret i Helse Sør-Øst skal behandle den økonomiske langtidsplanen for alle sykehusene i regionen under sitt møte 21. juni.

Setter tæring etter næring
Styrelederen tok over denne uriasposten på slutten av fjoråret. Nå utgjør han et radarpar sammen med den tidligere helsebyråkraten Bjørn Erikstein, som han ansatte som ny direktør – som en av sine første oppgaver som OUS-styreleder.

Under styremøtet tegnet Erikstein et dystert bilde av den økonomiske situasjonen ved sykehuset, og vanskeligere skal det bli med minst 1100 færre stillinger og andre personalkutt de neste fire årene – dersom det går slik Erikstein redegjorde for i sitt saksfremlegg for styret.

Som styreleder har Stener Kvinnsland to ting å forholde seg til i denne situasjonen, der Helse Sør-Øst krever at sykehuset setter tæring etter næring: Den økonomiske nå-situasjonen er ikke bærekraftig, slik direktøren uttrykte det under styremøtet, og de kravene som stilles av eieren Helse Sør-Øst skal innfris.

Hans utgangspunkt er derfor at aktiviteten ved sykehuset skal opprettholdes med færre ansatte, og at effektiviseringen blant annet skal skje ved hjelp av en fornyet IKT-satsing  – etter at den planlagte felles dataløsningen for de fire tidligere sykehusene spilte fallitt.

– Vi har store krav til omstilling. Med fireårsplanene forsøker vi å se noen år fremover for å finne ut hva vi kan gjøre for å komme i en gunstigere situasjon, sier han.

Tror det er mulig å få til
Stener Kvinnslands utgangspunktet som styreleder er et stort underskudd og forventninger fra Helse Sør-Øst om at det skal gjøres mer med bare en beskjeden inntektsvekst.

– Vi er i en trengt posisjon, men jeg tror fortsatt at det er mulig å få til, sier Kvinnsland, som er spesielt urolig for de økonomiske konsekvensene av det gamle medisinsk-tekniske utstyret og kravene som stilles til IKT.

– Ut ifra den dystre økonomiske situasjonen som direktøren tegnet under møtet; tror du med hånden på hjertet at det er mulig å innfri kravene fra sykehuseieren?

– Ja, ellers hadde jeg ikke tatt på meg denne oppgaven, svarer han og legger til at Oslo universitetssykehus er et utrolig flott sykehus å være styreleder ved.

Vendte tommelen ned
Bredeli og Morken synes direktør Bjørn Erikstein beskrev sykehusets utfordringer godt i saksdokumentet , men sammen med de andre ansatterepresentantene vendte de tommelen ned for direktørens foreslåtte hestekur som følge av Helse Sør-Øst krav til sykehuset. 

– Helse Sør-Øst har stilt resultatkrav som er helt urimelige, sier Merete Norheim Morken til Dagens Medisin.

Aasmund Bredeli sier seg enig i dette, og sammen gir de uttrykk for at innsparingsforslagene som direktøren ønsket foreløpig tilslutning til under styremøtet er urealistiske.

– Den økonomiske langtidsplanen legger i praksis opp til at sykehuset skal fortsette å bruke penger det ikke har, påpeker han.

– Ønsketenkning
– Ønsketenkning, supplerer Sykepleierforbundets foretakstillitsvalgt.

Hun mener at det er nødvendig med mer omstillingsmidler fra Helse Sør-Øst dersom sykehuset skal gå i driftsbalanse allerede i 2013 og overskudd i 2014.

– Det er vanskelig å ikke være enig i at vi bør komme i overskudd så raskt som mulig, men dette kan, slik jeg ser det, først skje når vi har fått effekt av samlokaliseringer og felles datasystemer, sier Morken.

Hun konstaterer at den tidligere direktøren Siri Hatlen sluttet i forbindelse med behandlingen av en tilsvarende plan for ett år siden.

– Det ble ikke godtatt at hun fremmet behov for ekstraordinære driftstilskudd i en overgangsfase på noen år frem til vi hadde fått effekt av investeringene våre. Situasjonen er stort sett uendret siden da, fremholder hun.

– Kortsiktig gjeld forverrer situasjonen
Bredeli forteller at sykehuset har en akkumulert negativ likviditet på over 2,6 milliarder kroner ved utgangen av mars i år.

– Etterhvert som dette øker utover i året, vil det forverre situasjonen, blant annet på grunn av økende renteutgifter for å betjene denne gjelden, sier Bredeli.

Han konstaterer at den stadig økende kortsiktige gjelden til Oslo universitetssykehus tærer på driftskreditten til Helse Sør-Øst, slik at det kan bli vanskelig å følge opp investeringsbehov ved andre sykehus i regionen. Dette mener han er svært beklagelig.

Tviler på stillingskutt
–Ahus og Vestre Viken skal jo ta over mange av deres pasienter. Dette må da bedre situasjonen?

– Pengene, pasientene og over 1000 årsverk er jo allerede overført til Ahus. Det forventes en betydelig befolkningsvekst i Oslo, og Helse Sør-Øst stiller krav til at aktiviteten skal øke til tross for minst 1100 færre årsverk ved OUS i løpet av fireårsperioden. På toppen av dette har vi ifølge årets budsjett 500 stillinger for mye, sier Aasmund Bredeli.

– Er det mulig å kutte 1600 årsverk?

– Ikke på så kort tid.  I så fall hadde vi klart å redusere mange flere stillinger frem til nå, svarer Merete Norheim Morken og får støtte fra sin kollega i Legeforeningen.