Tok dissens på økonomisk langtidsplan

Under gårsdagens styremøte i Oslo universitetssykehus (OUS) ville ikke de ansattes representanter gå god for direktørens innspill til Helse Sør-Øst om økonomisk langtidsplan for sykehuset.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

De OUS-ansattes skriftlige uttalelse

«Ansatterepresentantene beklager at innspillet til økonomisk langtidsplan ikke har kommet på plass gjennom medvirkning og drøfting med tillitsvalgte, og at innspillet ikke er behandlet i sykehusets arbeidsmiljøutvalg. Det vises til brev til administrerende direktør fra de ansattes organisasjoner.Ansatterepresentantene viser spesielt til den store usikkerhet og risiko knyttet til resultatuviklingsplanen i innspillet. En gjennomføring av denne planen vil gi uakseptabel høy risiko knyttet til arbeidsmiljø og pasientbehandling.Frem til vi har full økonomisk nytte av investeringer som gir samlokalisering, medisinsk-teknisk utstyr (MTU) og IKT-løsninger, vil det være nødvendig med ekstraordinære tilskudd (omstillingstilskudd) for å understøtte drift.Sykehusets driftsmodell er kostnadskrevende, og det er vanskelig å se at sykehuset kan gjennomføre de planlagte kostnadsreduskjoner gjennom nedbemanning, og samtidig ivareta sykehusets oppgaver.  Det henvises til sak 51/2011 hvor dette er synliggjort av administrerende direktør.Ansatterepresentantene kan ikke se at realitetene knyttet til dette er vesentlig endret siden denne saken ble lagt frem. Ansatterepresentantene ber om at OUS i det videre arbeid med økonomisk langtdisplan går i dialog med HSØ om ekstraordinære tilskudd i en overgangsfase.Ansatterepresentantene ser også med bekymring på den prekære situasjonen sykehuset er satt i som en følge av mye utdatert medisinsk utstyr og manglende investeringsmidler til nytt utstyr. Dette gir oss en svært uhensiktsmessig drift, og det er nødvendig at også denne situasjonen søkes løst i samarbeid med HSØ.Ansatterepresentantene viser forøvrig til ansattes protokolltilførsel til sak 5/2012, og i foretaksmøte 10. februar 2012.»

De ansattes representanter i OUS-styret ville ikke ta stilling til administrerende direktør Bjørn Eriksteins forslag til innspill overfor Helse Sør-Øst (HSØ), som hadde bedt sykehuset om å komme med sine vurderinger rundt det regionale helseforetakets rullerende økonomiske langtidsplan.

Saken var også oppe under OUS-styremøtet den 3. mai og skal behandles i HSØ-styret 21. juni.
De ansatte: – Vi ble ikke trukket med
Under møtet fremholdt de ansattes representanter at det var kritikkverdig av direktøren å legge frem en så viktig sak uten at den er behandlet i prosess med organisasjonene i sykehuset. De ba derfor om at saken kun ble tatt til orientering og oversendt til HSØ med de kommentarene som kom frem i møtet.

De ba også om at den videre prosessen må involvere de ansatte, slik HSØ-regelverket understreker. Etter et møte på gangen mellom styrelederen, direktøren og de ansattes representer ble de enige om et trepunktsvedtak som tok utgangspunkt i dette, og som senere ble enstemmig vedtatt.
Allerede ved møtestart leste styreleder Stener Kvinnsland opp innholdet i et brev han hadde mottatt fra de ansattes representanter.

Der gjorde de det klart at administrerende direktør Bjørn Erikstein ikke hadde trukket organisasjonene med i denne saken før han utarbeidet sykehusets forslag til innspill overfor Helse Sør-Øst om økonomisk langtidsplan for 2013–2016.

De påpekte at saken dessuten ikke var drøftet i Arbeidsmiljøutvalget og prosessen var heller ikke i tråd med Helse Sør-Øst sine retningslinjer om å involvere de ansatte i slike spørsmål.

Direktøren: – Usedvanlig store utfordringer
Administrerende direktør Bjørn Erikstein understreket i sitt saksinnlegg at den økonomiske utviklingen ved OUS ikke har vært bærekraftig og at sykehuset står overfor usedvanlig store utfordringer.

– Vi har prøvd å tallfeste dette etter innspill fra Helse Sør-Øst. Vi vet at det er behov for store investeringer i bygninger, IKT og medisinsk-teknisk utstyr, og dette er krevende å få til. Planen bærer med seg en stor risiko, uttalte Erikstein, og overlot til Morten Reymert, viseadministrerende direktør med ansvar for økonomi, jus og IKT, å redegjøre for detaljene i dokumentet.

– En situasjon med høy risiko
Helse Sør- Øst stiller strenge aktivitetsmål fremover, uten at sykehuset kan regne med en økonomisk vekst på mer enn 0,9 prosent.  For å greie dette, må sykehuset kutte minst 1100 stilinger og redusere lønnskostnadene med nesten en milliard i fireårsperioden.

Sykehusets hovedproblem er at dette skal skje samtidig med at det må investeres i IKT-utstyr, selve forutsetningen for å oppnå en effektivisering. 

– Dette er en situasjon med meget høy risiko, fastslo Erikstein.

Må ta fra investering til drift?
Driftsbudsjettet er så knapt at sykehuset kan komme i den situasjon at de må ta fra investeringsbudsjettet for å få hjulene til å gå rundt. Under møtet påpekte foretakstillitsvalgt Aasmund Bredeli i Legeforeningen at driftseffektiviseringen kommer i tillegg til nedbemanningen.

– Sykehuset må sannsynligvis i inneværende år bruke noe av investeringsbudsjettet på 350 millioner kroner til drift. Er det med i beregningene? Jeg kunne tenke meg flere betraktninger om realismen i dette, uttalte Bredeli.

Reymert kommenterte dette med å si at finansieringen og kravene fra Helse Sør-Øst er gitt, og at sykehuset må prøve å komme seg ut av gjeldssituasjonen det er havnet i. I 2012 har sykehuset dessuten for mange stillinger enn planen legger opp til, så det kan bli snakk om å kutte enda flere enn de 1100 stillingene.

– Effektiviseringen må gjennomføres med betydelig færre årsverk, konstaterte han.

– Vi trenger omstillingsmidler
Sykepleierforbundets foretakstillitsvalgt Merete Norheim Morken uttalte at sykehuset trenger en økonomisk langtidsplan, men hun la til at det må være et ærlig innspill som sykehuset kommer med til planen.

– Jeg er usikker på strategien i forhold til resultattenkningen. Det legges opp til økt aktivitet og kortere ventetid med betydelig færre årsverk, og det ser jeg ikke på som mulig med dagens driftsituasjon. Vi trenger omstillingsmidler fra Helse Sør-Øst i en overgangsfase. Behovet for ekstra driftsmidller ble meldt inn til styret fra administrasjonen i forbindelse med forrige langstidsplan, og det er lite i realitetene som har endret seg etter dette.

Norheim Morken savner mer på tiltakssiden når det gjelder medisinsk-teknisk utstyr.

– Dette må vi i vårt innspill kunne be Helse Sør-Øst om hjelp til å løse? spurte hun.

– Vi har 160 millioner fra Helse Sør-Øst til omstilling av driften ved OUS, om det er mulig å få til mer, kan jeg ikke svare på. Medisinsk-teknisk utstyr er en kjempeutfordring. Det kan være vi må lånefinansiere på et tidligere tidspunkt enn planlagt, og det kan være aktuelt å lease enklere medisinsk-teknisk utstyr. Dette kan løse litt av utfordringene, men ikke for det dyrere og tyngre utstyret, svarte Erikstein, som ville prioritere omstillingsmidlene til slikt utstyr.

Helse Sør-Øst neste
Etter denne diskusjonen tok styret direktørens innspill overfor Helse Sør-Øst til orientering, og direktøren vil i sitt svar innarbeide momenter fra diskusjonen i styret. 

Blant annet OUS-direktørens innspill vil ligge til grunn når HSØ-styret behandler regionens økonomiske langtidsplan den 21. juni.

Powered by Labrador CMS