Vil registrere informasjon om pårørende

OSLO: Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen la i dag frem forslaget til endringer i psykisk helsevernloven. 

Informasjon om pårørende
Blant annet er det vedtatt å etablere en nasjonal koordineringsenhet som skal holde oversikt over personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern.

De foreslåtte bestemmelsene skal blant annet regulere koordineringsenhetens adgang til å registrere opplysninger om de domfelte.
Til Dagens Medisin sier helseminister  Strøm-Erichsen at koordineringsenheten skal ha informasjon om alle psykisk-helseverndømte i Norge.

Informasjonen som skal registreres er blant annet helseopplysninger som diagnoser, rusmiddelmisbruk og symptomer - men også opplysninger om pårørende til domfelte.

 - Hvem får tilgang til disse opplysningene?

-Det vil være helsepersonell og påtalemyndighetene som trenger disse for å gjøre jobben sin, sier Strøm-Erichsen til Dagens Medisin, og viser til Helseregisterloven.

Kompetansesenteret for sikkerhets,-fengsels-og rettspsykiatri i Helse Bergen mener imidlertid det ikke er nødvendig å innta opplysninger om den domfeltes nærmeste pårørende i registeret:

- Opplysningene i registeret vil være av interesse ut fra forskningsformål, men vi mener det er grunn til å utvise forsiktighet med å innta opplysninger som ikke har direkte relevans for hovedformålet for registeret, sier de i sitt høringssvar.

Fraråder register
Seksjon for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo har frarådet opprettelsen av et slik register fordi de mener det har utfordringer i forhold til taushetsplikten for helsepersonell og at det kan gi en uheldig sammenblanding av roller.

De mener også registeret kan innebære ytterligere belastning for den enkelte psykisk-helseverndømte, ifølge høringssvaret.

-22.juli en vekker
På fredagens pressekonferanse understreket Strøm-Erichsen at bakgrunnen for lovendringen ikke var 22.juli-saken, men at endirngene har vært på blokka en stund.

-Fagmiljøet har etterspurt en endring lenge, men jeg legger ikke skjul på at 22.juli har vært en vekker i forhold til dette, sa helseministeren.

Regjeringen vil ha raskt på plass endringer i psykisk helsevernloven som skal styrke sikkerheten rundt en liten gruppe særlig farlige pasienter

Særlig høyt sikkerhetsnivå
Forslaget innebærer nye sikkerhetsbestemmelser i regionale sikkerhetsavdelinger og hjemmel for å etablere en enhet med et særlig høyt sikkerhetsnivå.
- Dagens lov skiller ikke mellom ulike sikkerhetsnivå. Dette innebærer en for stor risiko for rømning, gisseltaking og alvorlig voldsutøvelse mot pasienter og personell i helseinstitusjoner hvor særlige farlige pasienter oppholder seg. Disse svakhetene ønsker regjeringen å rette opp. Forslaget gjelder kun sikkerhetsnivået og endrer ikke lovverket hva angår om eller hvor lenge en domfelt skal være på dom til tvungent psykisk helsevern, sier helse- og omsorgsministeren.
Vil ha rask Stortingsbehandling
Det foreslås blant annet en ny hjemmel for å etablere en enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå med særlige sikkerhetsbestemmelser.

Enheten skal være underlagt en av de regionale sikkerhetsavdelingene og må oppfylle kravene som stilles til helseinstitusjon. Det er ikke bestemt om og hvor en slik enhet eventuelt skal lokaliseres, men det åpnes for at den kan etableres innenfor murene til et fengsel.
– Jeg har vært åpen på at saken mot terrortiltalte etter handlingene 22. juli har aktualisert arbeidet med denne type lovendringer. En eventuell dom på tvungent psykisk helsevern skal etter loven gjennomføres i helseinstitusjon og overføring skal skje "umiddelbart" ved rettskraftig dom. Stortinget bør gis en mulighet til å vedta nødvendige lovendringer før sommeren, slik at sikkerheten kan være på plass raskest mulig. Jeg ser ulempene med den korte høringsfristen saken har hatt, men mener fortsatt at hensynet til sikkerheten og befolkningens behov for trygghet må veie tyngre, sier Strøm-Erichsen.
Økte sikkerhetstiltak
Dagens regelverk gir ikke god nok adgang til å undersøke om særlig farlige pasienter innfører farlige gjenstander som kniver, barberblad og skytevåpen inn i de regionale sikkerhetsavdelingene.

Det er heller ikke adgang til å visitere besøkende eller kreve vandelsattest av personell. Disse svakhetene har vært påpekt av fagmiljøene, også før 22. juli 2011.
I lovforslaget som regjeringen legger frem fredag 11. mai skal det legges til rette for en noe større, men begrenset adgang til å utføre sikkerhetstiltak i regionale sikkerhetsavdelinger.
Forslaget innebærer blant annet en større adgang til å ransake pasienter, kontrollere og begrense pasienters forbindelse med omverdenen, samt adgang til å visitere besøkende og utføre vandelskontroll av personer som skal arbeide ved regionale sikkerhetsavdelinger.