Mulig å hindre fri flyt av medisiner i hjemmet

Jarl Reitan, forskningsleder ved Sintef Teknologi og samfunn i Avdeling Helse, og leder for faggruppe innovasjon og helseteknologi
FEILMEDISINERING kan utvilsomt kalles vår aller største utfordring i Helse-Norge. Ifølge Stortingsmeldingen «Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk» kan fem-ti prosent av sykehusinnleggelsene ved indremedisinske avdelinger knyttes til legemiddelrelaterte problemer.
Basert på utenlandske data kan vi anslå at 2000 mennesker dør hvert år av feilmedisinering i Norge - nesten ti ganger så mange som antallet dødsfall på veiene. I tillegg anslås 15.000 invalidiserende skader, 490.000 ekstra liggedøgn og to milliarder kroner i ekstra utgifter.
KILDER TIL FEIL. Noen av årsakene kan knyttes til at vi i Norge har fire-fem ulike journalsystemer, og at en kroniker eksempelvis har i gjennomsnitt kontakt med åtte ulike leger i året. Dette innebærer stor fare for misforståelser og risikabel medisinbruk. Hos opptil 80 prosent av pasientene som er innlagt i sykehus, er det avvik i informasjon om hvilke legemidler de bruker. I tillegg har vi 1450 ulike legemidler tilgjengelig, som er en betydelig utfordring for helsepersonell som skal være oppdatert på alle legemidler til enhver tid. Men det finnes flere feilkilder.
I 2011 var det nærmere 3,5 millioner brukere av reseptbelagte medisiner, ifølge Reseptregisteret. Av dem var det i underkant 50.000 beboere i institusjoner for eldre og funksjonshemmede - og nærmere 175.000 mottok hjemmetjenester i eget hjem i 2011, ifølge IPLOS. Med andre ord fikk kun 6,4 prosent av dem som brukte reseptbelagte medisiner, hjelp til eller tilsyn knyttet til medisinering.
NASJONAL KJERNEJOURNAL. Nasjonale myndigheter har heldigvis tatt dette alvorlig. Men har vi gjort hva vi kan? Mitt svar er nei, og jeg mener at et sentralt fokusområde mangler. Hjemmet.
Vi har etablert nasjonale satsinger. Én av dem er forløpsgruppa tilknyttet «Riktig legemiddelbruk». Arbeidsgruppa fra 2009 foreslo flere tiltak for å bøte på problemene - det viktigste var å opprette en nasjonal kjernejournal. Helt nødvendig ja, men på ingen måte tilstrekkelig.
I tillegg har Helsedirektoratet utgitt en rapport i 2011, «Riktig legemiddelbruk til eldre pasienter/beboere på sykehjem og i hjemmesykepleien». Vi leser at fokuset er knyttet til sykehjem og hjemmesykepleien. Punktum.
TRYGGE HENDER. Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender», har medisinering som to av sine ni hovedfokusområder. Dette er «Samstemming av legemiddellister» og «Riktig legemiddelbruk i sykehjem». Igjen er hjemmet - som en arena for sikrere medisinering - glemt.
I det offentlige apparatet utvikles stadig nye rutiner og kontrollsystemer for hvordan medisiner skal håndteres, men hva skjer egentlig når medisinen kommer inn i hjemmet? Mens rutiner for oppbevaring og håndtering av medisiner er strenge på apotek og i hjemmetjenesten, er det fri flyt hjemme. Medisiner blir gjerne oppbevart på stuebordet, sammen med aviser, snacks og kryssord. Lett tilgjengelig, både for den medisinerte og andre. Det skjer sikkert at barnebarnet får i seg mormors piller, ved en feiltakelse.
MULTIDOSE, JA TAKK! I sitt Ph.D.-arbeid evaluerer Liv Johanne Wekre ved Sykehusapoteket i Trondheim innføringen av multidose i trønderhovedstaden. Resultatene som presenteres, viser at innføring av multidose kan gi forbedret kvalitet i håndtering og bruk av legemidler.
Dette er bra, men fremdeles finnes det store rom for forbedringer, blant annet ved å utveksle informasjon.
EGGEGLASSFENOMENET. «Systemet» i hjemmet er ikke alltid like lett å forholde seg til, ikke for mormor heller. Dårlig syn og motorikk gjør det vanskelig for henne å åpne multidoseposene eller få pillene opp av dosetten. Eggeglassfenomenet har derfor oppstått: I stedet for å ta medisiner direkte fra dosett eller multidoseposer, får en rekke brukere medisinene servert i eggeglass, eller liggende på en bordflate. Dette gjør det enklere å ta medisinene selv, men informasjon om hvilke tabletter som gis og hva disse gjør, går tapt.
Vi trenger ytterligere virkemidler som bidrar til sikrere medisinering i eget hjem. Vi trenger løsninger som gir informasjon om hvilke medisiner som tas, løsninger som påminner når medisinene skal tas - og løsninger som faktisk sikrer at medisinene blir tatt. Sistnevnte er det ikke enkelt å innfri. Men resten kan løses med teknologi.
TEKNOLOGISK ASSISTANSE. Hva finnes så av teknologi som kan støtte hjemmeboende i egen medisinering?
Jeg har nevnt multidose. I tillegg finnes det elektroniske dosetter, som varsler når perioden for medisinering inntreffer. I tillegg finnes også elektroniske medisindispensere, for bruk i hjemmet. De har også påminnerfunksjonalitet, i tillegg til at de varsler pårørende eller hjemmetjenesten, hvis ikke medisinen tas fra dispenseren. Dette er høyaktuell teknologi som finnes på det europeiske markedet.
Disse løsningene må vi nå implementere i den norske helsetjenesten. Vi vet at pasienter som benytter «rett pille til rett tid», ikke bare fremmer egen helse og livskvalitet. De sparer også samfunnet for store utgifter fordi det blir mindre behov for nye innleggelser og andre helsetjenester.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 09/2012