Bedre sex med terapi

Det kommer frem av en rapport fra Kunnskapssenteret, som på oppdrag av Helsedirektoratet har oppsummert forskningen på seksualterapeutiske behandlinger for seksuelle problemer.
Rapporten viser at flere metoder kan ha god effekt, men at terapi også kan gjøre vondt verre.
Mest omfattende i verden
– Denne forskningsoppsummeringen er den mest omfattende i sitt slag i verden og er derfor et viktig bidrag i å befeste sexologisk behandling som et særskilt kompetanseområde, sier Dagfinn Sørensen, spesialist i klinisk sexologi og medforfatter av rapporten.

– For de vanligste seksuelle problemene som orgasmesvikt, potensproblemer og manglende seksuell lyst, fant vi at gruppeterapi og kognitiv terapi hadde god effekt, sier forskningsleder ved Kunnskapssenteret.
Hovedfunn
Forskningsleder Liv Merete Reinar i Kunnskapssenteret opplyser at for de vanligste seksuelle problemene som orgasmesvikt, potensproblemer og manglende seksuell lyst, viser oppsummeringen at gruppeterapi og kognitiv terapi hadde god effekt.
For menn med potensproblemer hadde gruppeterapi positiv effekt, men kognitiv terapi hadde positiv effekt for kvinner med manglende lyst og orgasmeproblemer. Kvinner med underlivskreft opplevde rask positiv effekt av seksualterapi.
Par med seksuelle problemer hadde god hjelp i parterapi med kommunikasjonstrening og konfliktløsning sammen med seksualterapi god effekt.
Verre for menn med kreft
For menn med kreftdiagnoser er det uklart om terapi har effekt. Noen studier viste at menn med kreftdiagnoser fikk større seksuelle problemer etter seksualterapi.
– Dette kan skyldes at terapeutiske samtaler om sykdommens og behandlingens mulige komplikasjoner knyttet til seksuell funksjonsevne, påfører menn unødvendige bekymringer og stress som igjen forsterker problemene, sier Reinar.
Lite forskning
Generelt er det forsket lite på effekten av seksualterapeutiske behandlingsmetoder. Dette gjelder også i Norge, der forskerne ikke fant noen studier av god kvalitet.
– Mangel på forskning kan dels skyldes et ensidig fokus på medikamentell behandling av seksuelle problemer, men også at dette fagområdet ikke har blitt prioritert i den offentlige helsetjenesten, mener Dagfinn Sørensen.
Forskerne fant at det særlig manglet forskning på seksuelle problemer hos personer med kronisk og alvorlig somatisk og psykisk sykdom, med fysisk eller psykisk funksjonsforstyrrelse, og personer med psykiske utviklingsforstyrrelser.
Det samme gjelder mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep, skriver Kunnskapssenteret.