Få er aktuelle for dyre kreftmedisiner

Omkring 100 pasienter vil årlig ha behov for de tre kreftmedisinene, som en ekspertgruppe mener bør inn i nasjonale retningslinjer.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Anbefalte kreftlegemidler

Disse legemidlene er anbefalt i nasjonale kreftretningslinjer:Trabectedin ved bløtvevssarkom. Pris per behandling er på cirka 58.000 kroner, ny behandling hver tredje uke.Everolimus ved nyrecellekreft. Pris per døgndose cirka 1300 kroner og per behandling til gjennomsnittlig progresjonsfri overlevelse: cirka 190.000 kroner.Sunitinib ved gastrointestinale stromale svulster (GIST): Pris per behandlingssyklus er på cirka 50.000 kroner. En behandlingssyklus varer i seks uker. Behandling i 27 uker, som er median tid til progresjon, koster cirka 225.000 kroner.Perorale legemidler, som everolimus og sunitinib, fås på individuell refusjon, og Folketrygden betaler for dette før det er lagt inn i Blåreseptordningen.Behandling som gis på sykehus eller institusjon, som trabectedin og ipilimumab (se under), skal institusjonen betale.

Avdelingsdirektør Elisabeth Bryn i Avdeling for legemiddeløkonomi i Statens Legemiddelverk er medlem i Helsedirektoratets ekspertgruppe.
Hun presiserer at to av de tre medisinene som nylig ble anbefalt innlemmet i nasjonale retningslinjer for kreftbehandling, har vært i bruk via individuell refusjon.


– Sunitinib har siden januar 2008 vært forhåndsgodkjent for avansert nyrecellekreft, og har vært tilgjengelig på individuell refusjon for gastrointestinale stromale svulster.

Også everolimus har vært tilgjengelig på individuell refusjon. Når det gjelder trabectedin, har den forsøksvis vært i bruk, men ikke rutinemessig, sier Bryn.

Flere vil få medisinene
– Innlemmelse i de nasjonale retningslinjene vil føre til at flere pasienter enn tidligere får disse medisinene, mener leder av ekspertgruppen, Stein Kaasa:

– De nasjonale retningslinjene er normerende for helsevesenet. De gir ingen juridiske rettigheter, men er normerende: Det betyr at det er lagt inn en anbefaling i en retningslinje – og er noe pasienten skal få. Det vil føre til at flere pasienter får dem, og slik tror jeg det bør være, sier Kaasa, som er strategidirektør for kreft i Helsedirektoratet.

Usikre tall
Tall som Dagens Medisin har fått fra Helsedirektoratet, viser hvor mange pasienter som trolig vil få de tre nye medisinene dersom gruppens anbefaling går gjennom:

Til sammen er opptil 109 pasienter hvert år aktuelle for behandling med de tre kreftlegemidlene.

Cirka tre pasienter hvert år er aktuelle for behandling med sunitinib. Antallet er usikkert, ifølge direktoratet. Det totale antallet tilfeller av gastrointestinale stromale svulster er estimert til mellom 75 og 100 årlig.

I 2009 fikk 660 pasienter diagnosen nyrecellekreft. Mellom 50 og 100 pasienter hvert år vil få everolimus.

Kort høring
Trabectedin ved bløtvevssarkom er aktuell for maksimalt seks pasienter hvert år. Også her er tallene usikre. Årlig får mellom 160 og 300 diagnosen bløtvevssarkom, ifølge Nasjonalt råd for prioritering i helsevesenet.

Direktør Bjørn-Inge Larsen i Helsedirektoratet skal foreta en raskest mulig vurdering, basert på ekspertgruppens innspill.

– Vi sender ekspertgruppas vurderinger til RHF-ene på en kort høring med høringsfrist innen 27. april.  Vi vil i løpet av få dager etter dette konkludere. Sykehusene må avvente inntil konklusjonen er klar, sier Larsen til Dagens Medisin.

Ble ikke anbefalt
Det mye omtalte legemiddelet ipilimumab, som er behandling ved føflekkreft med spredning, ble ikke anbefalt tatt med i retningslinjene.

Ifølge rapporten fra gruppen er det begrenset dokumentasjon om effekt for alle legemidlene. De er svært kostbare, sett i forhold til hva som vinnes i symptomlindring og bedret funksjon, generell livskvalitet og levetid. Kostnads-/ og nytte-estimatene er svært usikre.

Ingen av legemidlene er vist å helbrede.

Om ipilimumab heter det at dette er et nytt og lovende legemiddel som kan gi forlenget levetid for noen pasienter.

To store randomiserte studier har vist at median levetid kan forlenges med to til fire måneder. Enkelte pasienter har levd i flere år etter avsluttet behandling, men pasienter har også levd i flere år uten denne behandlingen.

Pålegg om nye studier
Man vet ikke i dag hvilke faktorer som kan peke ut hvilke pasienter som vil ha mer nytte av legemidlene enn andre.

Man vet heller ikke om legemidlet kan gi langtidsoverlevelse hos noen pasienter, skriver ekspertgruppen. Ifølge gruppen er kostnadene, vurdert opp mot effekten, høyere enn «det som normalt har vært regnet som akseptabelt for medisinsk behandling».

Amerikanske og europeiske legemiddelmyndigheter har pålagt at firmaet som produserer ipilimumab, gjennomfører nye studier.

Ekspertgruppen anbefaler at Helsedirektoratet tar kontakt med firmaet for oppdaterte data for effekt og får gjort norske kostnads-/ og nytte-analyser av legemidlet.

Dagens Medisin 08/2012

Powered by Labrador CMS