Fastleger og samhandlingsreform - umulig oppdrag

Bente Thorsen, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin. Fastlege ved Linde legegruppe, Oslo
FØR DAVÆRENDE helseminister Bjarne Håkon Hansen i 2008 lanserte ideen om en samhandlingsreform, innså jeg at det var umulig å gjøre godt nok arbeid for hver enkelt pasient på min liste - uten å begrense antallet pasienter under listenormen. Jeg søkte og fikk redusere listen til 1000 pasienter.
Normen er 1500 pasienter ved full kurativ praksis. Den foreslås ikke endret i den nye fastlegeforskriften.
NYE PLIKTER. I samhandlingsreformen skal jeg overta mer pasientbehandling fra sykehuset. Jeg skal yte mer for eldre og kroniske syke, dra i flere hjemmebesøk, gjøre mer forebyggende arbeid - og delta i flere dialogmøter med Nav. Fastlegeforskriften gir meg, i detalj, en ytterlig mengde plikter. For eksempel skal jeg undervise studenter og turnuskandidater og delta i utviklingsarbeid i bydelshelsetjenesten. Jeg skal også oppsøke og tilby hjelp til pasienter på listen som selv ikke etterspør min tjeneste.
Fram til nå i år har jeg prøvd å etterleve intensjonen i samhandlingsreformen, med kritisk blikk på prioritering og tidsbruk.
ARBEIDSUKEN. Jeg er fastlege ved et tre-legesenter i bydelen Bjerke  i Oslo. Jeg har 19-20 konsultasjoner per dag. Tidsbruk er 10-40 minutter, med et snitt på 15 minutter. Pasientene misbruker ikke fastlegens tid. De som søker legen, har god grunn til å gjøre det. Jeg jobber tett med sykmeldte og deltar i dialogmøter med Nav fra én til to ganger per uke.
Terskelen er lav for pasienter med psykiske lidelser og livskriser. Jeg rådslår ofte per telefon med kolleger på sykehuset om felles pasienter.
100 av pasientene på min liste mottar hjemmesykepleie. De har mange sykdommer samtidig, ofte kombinert med demens, og får tett oppfølging. Noen trenger hjemmebesøk. Jeg hadde i snitt to hjemmebesøk per uke. Hvert besøk tar cirka to timer.
FORSVARLIGHET. Samarbeid med hjemmesykepleien er prioritert. Jeg har kontakt med dem minst fire ganger daglig. Mye tid brukes for å sikre riktig medisinbruk og lage medisinoversikter. Risikoen for feil er stor, særlig i overganger mellom hjem, sykehus og sykehjem.
Januar, februar og mars 2012 var gode arbeidsmåneder. Oppdraget var travelt, meningsfylt og innenfor det oppnåelige, med min liste på 1000 pasienter. Arbeidsuken var på cirka 45 timer. Skal jeg ta hånd om 500 pasienter til, kommer tidsbruk per konsultasjon under grensen for akseptabel kvalitet og forsvarlighet. Detaljstyringen i fastlegeforskriften vil fjerne autonomien jeg trenger for å prioritere arbeidet på en faglig og etisk forsvarlig måte.
MAKT OG VILJE. Jeg håper jeg kan fortsette å være fastlege og friste unge kolleger til å overta etter meg.
Det står på vilje til forhandling og maktfordeling mellom besluttende myndigheter, Legeforeningen og KS. Ødelegg ikke fastlegeordningen med makt og detaljstyring. Styrk ordningen, og ta fastlegene med i utvikling på like fot - slik god samhandling krever. Vi har praksiskonsulentordning (PKO), Senter for allmennmedisinsk kvalitetsutvikling (SAK) og kompetanse i utvikling av elektronisk samhandling (EPJ-løftet). Bruk oss!
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 07/2012