Epilepsi øker risikoen for ADHD hos barnet

Ny ADHD-forskning i Bergen fastslår for første gang at mødre med epilepsi oftere får barn med ADHD.

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

I tillegg er forskningen den første som viser at risikofaktorene lav fødselsvekt, prematuritet og lav Apgar score ikke bare øker risikoen for å utvikle Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn, men også for ADHD hos voksne.
Anne Halmøy, førsteamanuensis II ved Institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen, la sammen med kolleger frem disse funnene nylig. Artikkelen ble publisert i tidsskiftet Biological Psychiatry.
Usikker årsakssammenheng
Den relative risikoen for at mødre med epilepsi skulle få barn med ADHD, var på 1,7, sammenlignet med øvrige mødre. Hvordan epilepsi hos mor og ADHD hos barn henger sammen, viser studien imidlertid ikke.
Dagens kunnskap om risikofaktorer for ADHD er for en stor del basert på studier av barn. Derfor satte Halmøy og hennes kolleger i gang sin forskning for å øke forståelsen om risikofaktorer for ADHD som varer til voksen alder.
Forskningsgruppen så på pre- og perinatale risikofaktorer hos over 2300 voksne, født i perioden 1967 til 1987, som mottok medikamentell behandling for ADHD i årene 1997-2005, og sammenlignet dem med den øvrige befolkningen født i samme periode.
Vet ikke hvorfor
Studien sier imidlertid ikke noe om hvorfor kvinnene med epilepsi oftere får ADHD-barn. - Det trengs mer forskning for spesifikt å teste hypoteser for mulige sammenhenger. Vi vet for eksempel ikke om det er en felles underliggende genetisk sårbarhet mellom tilstandene, bruk av epilepsimedisin, eller om epileptiske anfall i svangerskapet kan ha påvirket fosterets utvikling på negativ måte, sier Halmøy, som er overlege ved Kronstad distriktspsykiatriske senter ved Helse-Bergen.
Sammenligningen i fødselsregisteret viste også at det å være født med leppe-/ganespalte, også var forbundet med økt risiko for å utvikle ADHD, med en relativ risiko på 2,8.
- Det totale antallet som hadde både ADHD og leppe-/ganespalte, var imidlertid, selv i vår studie, såpass lavt at en må ta høyde for at det kan være et tilfeldig funn, understreker Halmøy.
Ny voksendiagnose
Diagnosen ADHD hos voksne er relativt ny. - Før 1997 fikk så godt som ingen voksne ADHD-diagnosen. I takt med økt kunnskap og kompetanse om ADHD har derfor økningen i antall diagnostiserte voksne de siste årene vært ventet, forklarer Halmøy.
Tall fra reseptregisteret viser at omtrent 0,7 prosent av voksne mellom 18 og 35 år i Norge fikk forskrevet medikamenter mot ADHD i 2010.
Halmøys studie er et samarbeid mellom Medisinsk Fødselsregister og Institutt for Biomedisin, og inngår som en del av virksomheten ved K.G. Jebsen Senter for forskning på nevropsykiatriske lidelser ved Universitetet i Bergen.


- Skulle ha fått diagnosen tidligere
Voksne som får diagnosen ADHD, burde ha vært diagnostisert mye tidligere.
Dette mener generalsekretær Tor Eikeland i ADHD Norge. - Ved riktig observasjon og behandling skulle voksne som får diagnosen, ha fått den mye tidligere, sier Eikeland.
Genetisk bestemt
Han forteller at mange foreldre oppdager sin egen ADHD-tilstand når deres barn blir utredet og diagnostisert. - Omtrent fra 75 til 80 prosent av tilfellene er genetisk bestemt, tilføyer han.
Eikeland er spent på hva den videre forskningen på sammenhengen mellom epilepsi og ADHD vil vise. - Den nye kunnskapen genererer behov for ytterligere forskning om årsaksforholdene, kommenterer han.
Norge på kartet
ADHD Norge er takknemlig for forskningsarbeidet som drives i Bergen.
- Det er med på å utvide kunnskapsgrunnlaget om ADHD totalt sett. Forskningen setter Norge på kartet over bidragsytere til økt kunnskap og forståelse om ADHD, poengterer Eikeland.
Dagens Medisin 06/2012

Powered by Labrador CMS