Forsvaret innfører faste stillinger etter kontraktbråk

Samarbeidet som Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Forsvarsdepartementet (FD) inngikk i 2007 for å få leger til Afghanistan, var ulovlig. Dette hevder Legeforeningen, som har fått støtte av Forsvarsstaben.
Stilte spørsmål ved lovligheten
Nå blir alle legene som reiser til Forsvarets utenlandsoperasjoner, militært ansatte. HOD, Forsvarets Sanitet (FSAN) og FD er enige om å ansette kirurger og anestesileger fast.
- Slik situasjonen er i dag, er det uhensiktsmessig med sivile åremålskontrakter samt at det er stilt spørsmål ved lovligheten av sivile åremålskontrakter slik det er regulert i tjenestemannsloven, sier kommandørkaptein Terje Refsnes ved personellavdelingen i Forsvarsstaben til Dagens Medisin.
Måtte forklare seg
I 2007 måtte daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen forklare seg for Stortinget etter avsløringene om den manglende legedekningen for de norske styrkene i Afghanistan.
En kortvarig avtale med Legeforeningen, som skulle sikre legedekningen, ble inngått høsten 2007. Deretter fulgte den såkalte Ullevål-modellen med de omstridte sivile åremålskontraktene: Kontraktene er femårige og innebærer at legene forplikter seg til å jobber i Forsvarets operasjoner, blant annet i Afghanistan, tre måneder i året.
Snarest mulig
- Før den nye ordningen kan tre i kraft, må en del avtalemessige forhold avklares. Vi håper å få på plass et nytt tilsettingsregime snarest mulig. Vi håper at den foreslåtte løsningen vil rekruttere godt, ettersom det ligger en viss usikkerhet i regimet slik det er nå, sier Refsnes.
I den nye ordningen blir anestesileger og kirurger ansatt av Forsvaret som befal. De vil tjenestegjøre 50 prosent av tiden i henholdsvis Forsvaret og ved sykehusene. Forsvaret betaler grunnlønnen.
Vinn-vinnsituasjon
- Dette er en vinn-vinn-situasjon både Forsvaret og sykehusene vil ha nytte av. Personellet må tjenestegjøre i konflikt- og krigsområder, som for eksempel Afghanistan. Denne tjenesten vil blant annet bidra til kompetanseheving som både Forsvaret, den enkelte og helseforetakene, vil ha nytte av - herunder styrke den nasjonale beredskapen for traumebehandling ved sykehusene, sier han.
FSAN, som har slitt med rekrutteringen i flere år, mangler fortsatt tolv stillinger. Målet er 24. For øyeblikket deler Norge og Makedonia på leveransen av kirurger for personellet i Afghanistan.
Legeforeningen er fornøyd med at situasjonen nå løser seg. - I etterkant av at Legeforeningen bidro til å løse den akutte krisen i 2007, konstruerte HOD og FD den ordningen det her vises til, uten Legeforeningens medvirkning, sier juridisk rådgiver Jon Ole Whist i Legeforeningen.
- Legeforeningen er opptatt av å bidra til å sikre en faglig god, og stabil, legedekning for Forsvaret. Legeforeningen har i dialog med Forsvaret stilt spørsmål ved lovligheten av konstruksjonen HOD og FD gjorde i 2007.

- Må tilby konkurransedyktig lønn
Overlege og ortoped Petter Iversen har vært ansatt på sivil åremålskontrakt med Forsvaret i fire år. I mars neste år går hans kontrakt ut.
- Vi i overlegegruppen som har vært ansatt på disse kontraktene og har tjenestegjort i Forsvarets utenlandsoperasjoner, ser at saniteten har behov av varig karakter og ikke for innleid konsulentvirksomhet, sier overlege og ortoped Petter Iversen ved Oslo universitetssykehus (OUS) Ullevål.
Traumekompetanse
- Det er behov for traumekompetanse over lengre tid som vil prege organisasjonen også ressursmessig. Dette vil komme norske soldater til gode, tilføyer Iversen.
Han har i løpet av sin periode på åremålskontrakt hatt fire jobbopphold i Forsvarets utenlandsoperasjoner - to korte opphold på et par uker og to opphold på tre måneder hver i henholdsvis Afghanistan og Tsjad.
Konkurransedyktig lønn
Iversen fastslår det som svært positivt at det nå kommer faste stillinger.
- Vi er i et segment der man konkurrerer om overlegestillinger, og det er kun spesielt interesserte som vil gå i en åremålsstilling der valget er fast stilling. Lønnen må imidlertid være konkurransedyktig og jobben må være faglig interessant: Dette er viktigst for rekrutteringen, mener Iversen.
Dagens Medisin 06/2012