Spiller erfaringer noen rolle da?

Hilde Hem, daglig leder Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse i Skien/Erfaringskompetanse.no
NASJONALT SENTER for erfaringskompetanse innen psykisk helse (Erfaringskompetanse.no) mener det er et misforhold mellom helse- og sosialpolitiske visjoner om utviklingen av et nytt psykisk helsevern, og det som er et dominerende kunnskapssyn innen ledende profesjoner i feltet.
Det er derfor på høy tid å utfordre denne dominansen.
Kompetansesenteret ser et stort behov for en kunnskapsplattform som i større grad legitimerer erfaringskunnskap, og vi ønsker en åpen dialog om hva som skal til for å utvikle en bærekraftig kunnskap for vår tid.
ET MISFORHOLD. Vi får stadige tilbakemeldinger på at brukere og pårørende er opptatt av andre problemstillinger enn det som tradisjonell behandlingsforskning fokuserer på. Mange brukere opplever at erfaringene – og forståelse av sammenhenger – ikke blir lagt tilstrekkelig vekt i kunnskapsutvikling og praksis.
Selv om tjenestene bygger på kunnskapsbasert praksis, er det ofte et misforhold mellom forskningens problemstillinger og de spørsmålene som brukere av tjenestene opplever som vesentlige. Aktiviteten i den nasjonale basen hos Erfaringskompetanse.no viser med stor tydelighet at mange er opptatt av det psykiske helsefeltet, og at erfaringer i større grad må bli tatt alvorlig i kunnskapsutvikling og utvikling av tjenester.
LIKEVERD. Så hvordan kan brukernes problemstillinger og kompetanse bli en større del av kunnskapsutviklingen, og derved utvikling av tjenester? Er det i det hele tatt mulig å snakke om medborgerskap uten å involvere enkeltmennesket som står tettest på fenomenene, i forskning og tjenesteutvikling? Nettopp ved å gi gyldighet til erfaringsbasert kunnskap fra brukere og pårørende, gjør vi erfaringskompetansen troverdig og anvendbar.
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker at arbeidet vårt skal bygge på tydelige og solide verdier, der respekten for det enkelte menneske og dets iboende livsevne ligger til grunn for all vurdering. På denne grunnen velger vi en åpen dialog som utfordrer både brukerkunnskap og tradisjonell fagkunnskap, for å få frem et helhetlig bilde.
Vår visjon er likeverd mellom bruker- og pårørendekunnskap og fagkunnskap. Vi tror god praksis forutsetter at vi kan integrere ulike perspektiv og innfallsvinkler til hva som gir god helse.
AKTIV DELTAKELSE. Senteret har nylig lansert to publikasjoner. «Ny kunnskap – ny praksis. Et nytt psykisk helsevern» er forfattet av professor Tor-Johan Ekeland. Der vurderer han kunnskapssyn og den subjektive erfaringens plass i kunnskapsutviklingen, sett i lys av Opptrappingsplanens intensjoner.
Ressursheftet «Samarbeid mellom forsknings- og brukermiljøer» er forfattet av Heidi Westerlund og Dagfinn Bjørgen. Målet er å fremme kunnskap om hvordan samarbeidsforskning mellom forskere og folk med brukererfaring kan legges opp rent praktisk.
Opptrappingsplanen for psykisk helse (1996–2008) formidler et mål om aktiv deltakelse i samfunnet, integrering og medborgerskap. Planens føringer og mål har vært viktig for psykisk helse-feltet. Samtidig ser vi at de psykiske helsetjenestene ikke treffer befolkningen behov i tilstrekkelig grad. Har vi i kjølvannet av Vitenskapsåret 2011 utviklet en større nysgjerrighet på erfaringsbasert kunnskap og behovet for å se nye sammenhenger? Jeg er ennå ikke overbevist.
ER VILJEN TIL STEDE? Endringsvilje er en viktig komponent i kunnskapsutvikling. Kunnskapens vesen er nettopp bevegelse, utvikling, nyskaping. Samspill gir muligheter for læring og utvikling. Derfor trenger vi gode og åpne rom for refleksjon og diskusjon – uten å tilsløre reelle konflikter. Vi trenger et mer mangfoldig språk for å ivareta ulike perspektiv i en helhetlig kunnskapsutvikling. Og vi trenger mer forskning tilknyttet reduksjon av tvang og tvangsmidler, og om ulike tiltak har den ønskede effekt.
Dette er nødvendig dersom vi skal evne og å utforme en politikk og valg av tiltak som tar brukerens perspektiv alvorlig.
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse tror på dialogen som går dypere enn debatten og argumentene, der vi i samspill skaper rom for meningsbryting og bevegelse. n
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 03/2012