Foreslår tumordiagnostisk senter

Allmennleger med Petter Brelin i Norsk forening for allmennmedisin i spissen vil ha tumordiagnostiske sentre, slik at fastlegen slipper å være postbud mellom spesialiserte sykehusavdelinger.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Det var under Helsedirektoratets konferanse om gode forløp for kreftpasienter mellom fastlege og sykehus 19. mars at fastlege Petter Brelin fra Halden tok til orde for å få utredet behovet for egne diagnostiske sentre for utredning av tumorsykdom.

Også andre allmennleger foreslo det samme under konferansen.

– Tar for lang tid å få behandling
– Vi bør ha ett sted å sende pasientene til. Slik det er nå, er vi et postkontor for forskjellige spesialiteter, sa Brelin.

Han eksemplifiserte dette med å fortelle historien til tre kreftpasienter der det tok alt for lang tid fra utredningen ble igangsatt til behandlingen var gjennomført.

Helsedirektoratet arrangerte konferansen for å få innspill til hvordan samhandlingen mellom fastleger og sykehusene kan bedres, slik at pasientene kan få raskere utredning, behandling og oppfølging ved kreftsykdom.

Av 150 deltakere kom bare ti prosent fra primærhelsetjenesten, men de som var der gjorde seg sterkt gjeldende, blant annet som foredragsholdere.

– Utredet på tre avdelinger
En av dem Petter Brelin fortalte historien til var en kvinne, der han ved hjelp av ultralyd oppdaget et mistenkelig funn som etter hans vurdering kunne være en svulst eller en cyste, og hun ble derfor henvist til gynekologisk avdeling. Der fant man ikke noe og hun ble sendt hjem igjen.

Brelin var fortsatt bekymret og sendte henne til mage-/tarmavdelingen, som heller ikke fant noe, før kvinnen etter henvisning til en tredje avdeling fikk påvist kreft i blindtarmen.

Han påpekte at det er viktig at pasientene kommer raskt til vurdering, men dette er et problem ikke bare når flere sykehusavdelinger er involvert, men ikke minst også når pasientene må krysse grensen mellom lokal- og regionsykehuset.

– Utredningstiden før behandling er et problem, ikke minst at pasientene undersøkes på feil avdeling, fastslo han og foreslo et tumordiagnostisk senter etter modell av de brystdiagnostiske sentrene.

Støttet av flere
Fastlege og professor Knut Holtedahl ved Universitetet i Tromsø støttet forslaget fra Brelin om ett sted som fastlegene kan henvise til. Han trakk fram noen av de samme problemene med at pasienter starter utredningen innen feil spesialitet.

Også Trygve Kongshavn, fastlege i Drammen og leder av praksiskonsulentordningen i Vestre Viken, foreslo å opprette et kreftdiagnostisk senter, der fastlegene etter henvisning kan få avklart om pasienten har kreft eller ikke.

Seniorrådgiver og overlege Einar Hannisdal, som presenterte Helsetilsynets risikoanalyse av norsk kreftomsorg fra 2010, var opptatt av den lange tiden det kan ta fra en pasient får påvist kreft til behandlingen starter.

– For en kvinne på 70 år tok det 111 dager før det ble startet med cellegiftbehandling. Det er åpenbart at kreftpasienter dør på grunn av disse forsinkelsene, uttalte han blant annet.

Hannisdal kommenterte Brelins forslag om et tumordiagnostisk senter med å vise til Danmark.

– Dette har danskene allerede gjort, og det fungerer bra, sa han og mener at det er unødvendig å finne opp kruttet på nytt.  

Problemene preget konferansen
Under konferansen ble det lagt fram eksempler på gode pasientforløp mellom primærhelsetjenesten og sykehusene, blant annet fra Gjøvik og Helse Midt-Norge, men det var likevel de mange uløste problemene som preget konferansen, slik som IKT-systemer som ikke kommuniserer med hverandre og for liten kapasitet innen bildediagnostikk og patologiske undersøkelser.

Slik oppsummerte Helsedirektoratets møteleder konferansen:

  • Fastlegene må inn i arbeidet med de nasjonale diagnoserelaterte handlingsplanene ved kreft.
  • Fastleger og sykehusspesialister må snakke sammen, ikke til hverandre.
  • Kommunikasjon og samarbeid krever at katastrofen på IKT-siden blir utbedret.
  • Det er nødvendig med bedre epikriser.
  • Praksiskonsulentene er nødvendig for å få til gode pasientforløp.
  • Etablere lokale døgntilbud for palliative pasienter, som dermed kan få hjelp hjemme.
  • Øke kompetansen, blant annet med kreftleger i primærhelsetjenesten.
  • Mer onkologi inn i grunnutdanningen.
  • Felles port inn i spesialisthelsetjenesten for kreftpasienter.
  • Radiologi og patologi er fortsatt flaskehalser ved kreft og må løses.
  • Prioritering av kreft på bekostning av andre tilbud må gjøres av overordnet helsemyndighet.
  • Det bør arbeides med gode pasientforløp også innen primærhelsetjenesten.

Helsedirektoratet vil ta med seg innspillene fra konferansen i det videre arbeidet med å legge forholdene til rette for gode pasientløp til og fra primær- og spesialisthelsetjenesten, ifølge møtelederen.

Powered by Labrador CMS