PSA-prøve en fordel ved prostatakreft

Menn som regelmessig måler prostataspesifikt antigen (PSA) har 21 prosent relativ lavere risiko for å dø av prostatakreft enn dem som ikke tar denne blodprøven.  

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Det viser to års ytterligere oppfølging i den store europeiske screeningundersøkelsen The European Randomized Study of Screening for Prostate Cancer (ERSPC).
Forskerne presenterer nå de nye resultatene i New England Journal of Medicine.

Omtrent som før
Etter elleve års oppfølging (median) viser det seg at menn som har blitt invitert til å ta regelmessig PSA-testing har 21 prosent lavere risiko for å dø av prostatakreft enn en kontrollgruppe som ikke hadde mottatt slike invitasjoner.
Dette betyr at den relative dødelighetsreduksjon ved prostatakreft er nesten uendret i forhold til niårsoppfølgingen for tre år siden, da andelen var 20 prosent.
– Det ville vært morsommere om vi så en større effekt, men resultatet er fortsatt omtrent det man kan forvente seg, sier Jonas Hugosson, professor i urologi ved Universitetet i Gøteborg og en av forskerne bak studien.
Mer signifikant denne gangen
Hugosson forklarer resultatene med at det kan være at noen eldre menn i studien hadde en uhelbredelig, men udiagnostisert prostatakreft da studien begynte.

– Dette vil da påvirke dødeligheten i begge gruppene over tid og redusere den relative effekten av screening, sier han.
Siden forrige oppfølging er resultatene mye mer statistisk signifikant.  De to siste årene er dødeligheten av prostatakreft 38 prosent lavere i screeninggruppen, ifølge Hugosson.
Dødeligheten halvert i Sverige
Resultatene er basert på oppfølging av 162.388 menn som var i alderen 55 til 69 år da de ble invitert til PSA-kontroll. Deltakeren i studien kommer fra syv europeiske land, deriblant Sverige.
Resultater fra den svenske PSA-screeningundersøkelsen i Gøteborg har tidligere vist at dødeligheten av prostatakreft ble halvert etter 14 års oppfølging.
Ulike screeningstrategier
Jonas Hugosson påpeker at de ulike landene i den europeiske studien brukte forskjellige screeningstrategier, som sannsynligvis kan forklare en relativt stor forskjell mellom de deltakende landene.
– I den svenske delen har vi screenet annethvert år og brukt en forholdsvis lav PSA-terskel for å ta biopsier. Vår screening har dermed vært mer intensiv enn i de andre landene, der de screenet hvert fjerde år. I tillegg følger vi opp mye lenger i den svenske screeningen, sier Jonas Hugosson.

Powered by Labrador CMS