Mer avansert brystkreft hos innvandrere

Dette fremgår av foreløpige resultater fra en pågående norsk studie. Professor og overlege Ida Bukholm ved Akershus universitetssykehus (Ahus) har samlet data fra journaler for samtlige innvandrerkvinner fra Pakistan, Sri Lanka og Somalia som ble innlagt for brystkreft ved norske sykehus i perioden 2002-2009.
Hittil har 51 av totalt 61 journaler blitt gjennomgått.
Ikke til mammografi
I gjennomsnitt hadde innvandrerkvinner større svulst når de fikk diagnosen enn etnisk norske kvinner. Cirka 30 prosent hadde lokalavansert sykdom da brystkreften ble oppdaget. Dette er en langt høyere forekomst enn hos etnisk norske kvinner med brystkreft.
Ifølge Bukholm er det første gang det foreligger slike data på brystkreft hos innvandrerkvinner.
- Dette er selvfølgelig et lite antall, og vanskelig å påvise signifikante forskjeller i et så lite materiale. Men vi har komplette data, og jeg tror nok vi vil se en dårligere prognose også i større materialer, kommenterer Bukholm.
Verst rammet er kvinner fra Somalia, hvor dødeligheten er på hele 50 prosent. - Dette er mer enn dobbelt så høyt som for norske kvinner. Vi fant også at de somaliske kvinnene var langt yngre enn etnisk norske, med flere i 30- og 40-årsalderen.
For pakistanske kvinner var situasjonen bedre. Men Bukholm forteller at flere av de pakistanske kvinnene som fikk en kreftdiagnose, reiste hjem til Pakistan etterpå - og at det derfor er vanskelig å registrere hvordan det har gått med dem.
Få til mammografi
Generelt hadde innvandrerkvinner i liten grad vært til mammografi.
- I underkant av ti prosent av innvandrerkvinnene hadde oppdaget kreften ved mammografi, mens andelen for etnisk norske er langt høyere. Screeningprogrammet i Norge er nok ikke godt nok tilpasset innvandrerkvinnene. Kan hende bør noen etniske grupper innkalles ved lavere alder enn 49 år, som er grensen i dag, mener Bukholm.
- Hva tror du er årsaken til innvandrerkvinner har mer avansert kreft og dårligere prognose?
- Det er nok flere grunner, men jeg tror hovedårsaken er at de kommer for sent til lege. Når de først kommer, har kreften allerede spredt seg. Vi ser også et fåtall av innvandrerne har vært til mammografi. Dette kan blant annet skyldes manglende kunnskap om både mammografi og symptomer på brystkreft - eller ha noe å gjøre med eksponering av kroppen, at innvandrerkvinner vegrer seg for det. Kanskje handler det også om økonomi, tror Bukholm.
Høy andel med diabetes
Hun viser også til at mange innvandrerkvinner har diabetes type-2. - Hele 90 prosent av innvandrerkvinnene hadde type 2-diabetes, og vi vet at mange innvandrerkvinner også er lite fysisk aktive - begge risikofaktorer ved kreft.
- I hvor stor grad kan genetikken forklare forskjellene?
- Det genetiske aspektet kan ha noe å si. For eksempel har studier fra USA vist at effekten av cellegift kan være dårligere hos noen etniske grupper. I studien vår kommer vi også til å se nærmere på biologiske forhold ved tumor hos innvandrergruppene og hos etnisk norske, svarer Bukholm.
Høyere dødelighet
Det er i stor grad første generasjonsinnvandrere som nå får brystkreft:
- Dette er kanskje ikke den innvandrergruppen hvor kvinnene er best integrert. En del kan ha manglende norskkunnskaper, og kan hende er det også analfabeter blant dem. Alle disse faktorene gjør sannsynligheten større for at de oppsøker lege for sent med symptomer på kreft.
Nå skal Bukholm og medarbeidere også se nærmere på blærekreft og prostatakreft hos innvandrermenn.
- Vi tror at innvandrermenn har en enda høyere terskel enn etnisk norske menn for å oppsøke lege ved symptomer i urinveiene, kommenterer Bukholm.
 

Etterlyser forskningsmidler
Direktør av Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (Nakmi) er mest overrasket over at forskning på innvandrerhelse ikke prioriteres - og etterlyser midler.
- Jeg er ikke overrasket over resultatene. Det som er mer overraskende er at vi ikke har tall fra for eksempel Kreftregisteret, og kan få ut spesifikke data i forhold til landtilhørighet, sier lege og direktør Bernadette Kumar i Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse til Dagens Medisin.
Må registrere landtilhørighet
Hun viser til at Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsevesenet i fjor vedtok at informasjon om helsetilstanden hos innvandrergrupper bør med i alle relevante helsedata- og -registre fra 1. januar i år. Rådet ba om at det «tas i bruk nødvendige og relevante data, fortrinnsvis fra eksisterende registre».
- Men foreløpig er det ikke bevilget ressurser til dette, og det haster å komme i gang. Det er utrolig viktig at myndighetene satser på dette. Vi har en ung innvandrerbefolkning, men den vil vokse, og vi trenger bedre kunnskap før innvandrernes helse blir et stort problem. Bukholms data er nok bare toppen av isfjellet, mener Kumar.
Dårlig informasjon
Hun legger til at det er dårlig tilrettelagt informasjon for innvandrere, og at dette kan bidra til at de kommer for sent til behandling.
- Så lenge vi ikke har forskning på dette, vet vi heller ikke hvilken informasjon de trenger. Kreft er tabu og hos mange innvandrere, noe man ikke snakker om. Vi må også tenke på kunnskap og informasjon i forhold til helsetilstanden i opprinnelseslandet. Innvandrerkvinner kommer fra land med lavere kreftrisiko, og det er mye de ikke vet om risikofaktorer. Vi kan jo heller ikke forvente at fastlegene skal drive voksenopplæring, så dette er en problemstilling på et bredere plan, påpeker Kumar.
Ressurser
Hun viser til at norsk kreftomsorg er god, men pasientene må være ressurssterke for å kunne gjennomgå hele behandlingsløpet.
- Vi kan gange utfordringene med minst tre til fire ganger når det gjelder for eksempel innvandrerkvinner med lav utdanning, sier Kumar.
Hun forteller at Kreftforeningen får flere henvendelser fra innvandrere - og at Nakmi nå har startet et fellesprosjekt med Kreftforeningens om Kreftlinjen.
Dagens Medisin 05/2012