Tar HPV-test opp med regjeringen

Se alle artiklene om HPV-testing her
Fra 1. januar ble HPV-testen PreTect HPV-Proofer fra firmaet NorChip fra Hurum i Buskerud utelukket fra den norske masseundersøkelsen mot livmorhalskreft.

Nye faglige retningslinjer krever blant annet at HPV-tester finner minst 12 høyrisikovirus, og dette førte til at denne testen som brukes i Danmark er utelukket fra det norske markedet.

– Utelukker billig, norsk produkt
Stortingsrepresentant Jørund Rytman (FrP) har nå stilt dette spørsmålet skriftlig til finansministeren:

– Hva synes finansministeren om at norske myndigheter hindrer offentlige sykehus å ta i bruk norske produkter som viser seg å være billigere (og trolig bedre) enn utenlandske konkurrerende produkter, og vil finansministeren be om at de økonomiske konsekvensene av en forskriftsendring som utelukker norsk medisinsk teknologi blir utredet?

Stortinget har imidlertid bedt helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen besvare spørsmålet, trolig fordi dette er innenfor hennes ansvarsområde.

Opptatt av norske gründere
Jørund Rytman begrunner spørsmålet med at han er opptatt av at norske gründerbedrifter får så stabile og forutsigbare rammebetingelser som mulig. Han viser til den opphetede debatten som har versert de siste årene, da det gjentatte ganger har vært fremmet forslag om å utestenge en norskprodusert HPV-test for forebygging av livmorhalskreft.

– Ifølge den norske produsenten og gründerbedriften NorChip (fra Buskerud) har dette ført til at flere norske sykehus, som ønsket å gå bort fra utenlandske og kostnadsdrivende alternativer, ikke har kunnet ta i bruk den norske testen. På grunn av den store faglige uenigheten besluttet helse- og omsorgsministeren i juni i fjor at den faktiske bruk av de ulike testene i et prøveprosjekt fra årene 2005 til 2008 skulle evalueres, slik at man hadde et saklig grunnlag som basis for en endelig avgjørelse. Kreftregisteret presenterte en slik evaluering 8. desember 2011, skriver han.

– Nær identiske egenskaper
Stortingsrepresentanten skriver videre:

– Til tross for at evalueringen viser nær identiske egenskaper mellom den norske HPV-testen og de utenlandske alternativene, at norske sykehus er meget godt fornøyd med testen, at testen avdekker flere kvinner med kreft og alvorlige cytologiske celleforandringer og fører til at færre kvinner blir mistet i den medisinske oppfølgningen, diskuteres ikke resultatene og Kreftregisteret fremmer en konklusjon som fører til at Helse- og omsorgsdepartementet innfører nye retningslinjer som i praksis forbyr bruk av den norske testen.

Rytman mener at dette står i kontrast til at danske helsemyndigheter i januar 2012 kom med oppdaterte retningslinjer for bruk av HPV-tester i sekundærscreening. Han gjør et poeng av at den norske testen er anbefalt brukt for fire av fire pasientkategorier i sekundærscreening, mens den testen som norske helsemyndigheter nå fastslår er "gullstandard" kun blir anbefalt brukt for en av fire pasientkategorier i sekundærscreening.

– Slik gründerbedriften NorChip forstår dette, viser det seg at deres test gir minst like god sikkerhet for kvinner i Norge som utenlandske alternativer med en betydelig reduksjon i unødvendige henvisninger, undersøkelser og behandlinger, framholder han.

Bruker patologiavdeling som sannhetsvitne
Han påpeker at denne saken også har en budsjettmessig side og siterer fra et høringsbrev til Helse- og omsorgsdepartementet i juni 2011 fra Oslo universitetssykehus (OUS):

"Patologiavdelingen i OUS har som landets største HPV laboratorium, flere års erfaring i bruk av HPV DNA-testing med genotyping for 13 høyrisiko HPV-typer. Vårt inntrykk er at disse testene genererer mange unødvendige henvisninger til gynekolog for koloskopi og biopsier (d.v.s. det påvises ikke behandlingstrengende celleforandringer). Mange kvinner blir gående i et langvarig kontrollopplegg som genererer engstelse og hvor det forbrukes store ressurser i helsevesenet (både hos allmennpraktiker, privatpraktiserende gynekologer, i gynekologiske poliklinikker og ikke minst i patologiavdelinger)."

– Titalls millioner i ekstrakostnader
– Fagmiljøet i Norge har anslått at merkostnaden ved bruk av utenlandske alternativer i forhold til bruk av den norske testen årlig vil bli titalls millioner kroner, tilsynelatende med lavere oppdagelse av livmorhalskreft, skriver stortingsrepresentanten.

Han viser til danske helsemyndigheter som i 2007 gjorde en økonomisk vurdering av forskjellen mellom bruk av den norske testen og den testen norske helsemyndigheter nå fastslår som "gullstandard".

– Deres beregninger viser en besparelse ved bruk av den norske testen på rundt 16 millioner kroner per år. I helsevesen hvor budsjettkronene stadig får flere bein å gå på er dette betydelige beløp. I tillegg vil mer nøyaktig oppfølging av pasienter også frigjøre ressurser til annen kreftforebygging, heter det i begrunnelsen som følger spørsmålet.