Åpent brev om kognitiv adferd

Ragnar Sundby, fastlege i Sandefjord. Medlem i Den norske legeforening og Norsk forening for kognitiv terapi
TANKENS FRIHET har stått sentralt i mange filosofiske retninger og er sentral i humanismen og demokratisk tankegang. «Min tanke er fri» synges på mange skoleavslutninger og mange taler fylles da med honnørord rundt dette temaet, og forhåpentlig tas dette temaet også opp ellers i året.
Men hva innebærer tankens frihet i sin ytterste konsekvens?
Det er neppe mange som vil bestride tankens frihet. Det finnes utallige bevis på dette, blant annet gjennom samvittighetsfanger av religiøse, politiske eller andre grunner - nå og tidligere. Fengsling, grov mishandling og tortur får ingen til å endre mening, selv om noen nok kan si at de endrer mening for å slippe unna plagene de utsettes for der og da.
Det finnes derimot ingen gode bevis for at det er mulig å ta kontrollen over andres tanker. Vi påvirkes imidlertid alle av opplevelser gjennom livet. Men til syvende og siste kan vi når som helst velge å tenke annerledes enn det vi har tenkt om enhver situasjon, rett og slett fordi det ikke finnes bare én mulig tolkning av noen situasjon, og vissheten om at tanken er fri.
OPPFØRSEL OG KONTROLL. Vi har altså prinsipielt en mulighet for full kontroll over egne tanker. Når mine tanker er under min kontroll, er de også mitt ansvar og mine valg. Dette er en grunnleggende viktig forståelse som det dessverre viser seg å være svært vanskelig å se konsekvensene av i praktisk hverdag for svært mange.
Det finnes utallige hendelser som viser hvor vanskelig dette er i praksis, og jeg vil nevne noen ferske eksempler på dette: Fotballspilleren Suáres ble nylig dømt til åtte kampers karantene for rasistiske uttalelser mot sin motspiller Evra. Det er brukt mye spalteplass på denne saken, også hvorvidt dette var ment rasistisk eller ikke.
Fra hjemlige forhold kan nevnes Plumbo med «Møkkamann» og «Mokkamann». Også her ble det brukt mye spalteplass på kommentarer og tolkninger og vokalisten ble straffet med øl i hodet og han og bandet brukte mye tid på unnskyldninger og beklagelser i ukene etterpå.
Et siste eksempel i denne omgang er læreren som fikk sparken på grunn av sine upassende uttalelser på sin Facebook-side om Utøya-tragedien.
MOTKREFTER. Jeg har heller ikke fasiten på hvordan dette skal bedømmes, rett og slett fordi den ikke finnes. Vi har alle hver vår sannhet om disse og alle andre hendelser, og selv om vi er i et lite, eller til og med et bitte lite mindretall med vår forståelse, så er den like gyldig for den det gjelder. Dette også fordi enhver hendelse ikke får større betydning for oss enn det vi er villige til å gi den selv i våre tanker. Ordene i seg selv har ingen betydning før vi har tolket dem og tillagt dem betydning. Derfor vil enhver situasjon kunne oppfattes ulikt av alle mennesker og dette forklarer de mangeartede reaksjonene i de nevnte eksemplene og ellers.
Motkreftene til den frie tanken er enorm. Vi får hele tida en flom av informasjon fra alle typer medier om det motsatte. Prinsipielt kan dette formuleres i én uttalelse som vi har hørt i utallige varianter og titusenvis eller hundretusenvis av ganger gjennom livet: «Hvis ikke du gjør slik eller sånn, blir mor lei seg og far sint». Denne uttalelsen høres i utgangspunktet kanskje ikke så farlig ut, men det den prinsipielt gjør er å si at vi ikke lenger kan tenke fritt. Den sier at hvis du gjør noe jeg ikke liker, blir jeg lei meg eller sint, og du har ansvaret. Jeg legger altså ansvaret for hvordan jeg tenker, og hva jeg tillegger det du sier eller gjør, over på deg. Jeg tar ikke ansvaret for mine egen tanker og jeg innser heller ikke at dette skader meg selv og at jeg i tillegg legger all skyld på andre.
PSYKISK SYKDOM. Jeg mener ikke med dette at det er fritt fram for å si eller gjøre hva som helst, fordi det jo bare er opp til deg å tolke det annerledes. Jeg mener det er klokt og vil oppfordre alle til å være snille og greie og oppføre seg høflig og lovlydig. Lovverket regulerer hva som er lov og hva som ikke er lov. Men lovverket kan ikke regulere alle mellommenneskelige forhold, og vi vil alle før eller siden oppleve hendelser som føles veldig urettferdige eller sårende.
Noen opplever dette i så stor grad at de blir psykisk syke. Depresjon og angst er de to store sykdomsgruppene inne psykisk sykdom og utgjør allerede mange milliarder i utgifter på helse- og trygdebudsjettene. Dette vil bare øke i årene framover, dersom det ikke gjøres betydelig innsats for å hindre dette. Fokus så langt har nesten utelukkende vært på faktorer som ikke har med våre grunnleggende tanker og holdninger til oss selv og andre å gjøre.
Dessverre er det nok slik at disse problemene aldri kan bli løst, eller i vesentlig grad reduseres, uten at dette fokuset blir hovedtema.
TANKER OG ATFERD. Hvorfor er dette så viktig? Jeg vil ta nok et eksempel for å illustrere dette. De aller fleste av oss har opplevd kjærlighetssorg og/eller samlivsbrudd. Tenker vi tilbake på starten av et av disse forholdene, var dette sannsynligvis preget av en ekstrem positiv holdning til denne personen, og alt føltes bra. Så dukket det opp problemer som etter hvert ble uoverstigelige, og gradvis ble holdningen til dette mennesket forandret og forverret, kanskje helt til det ekstremt negative. Objektivt sett, fra nøytrale venner, medelever, arbeidskolleger eller andre, endret vedkommende seg kanskje svært lite, og kanskje til og med til det bedre?
Dette viser hvilken enorm betydning våre tanker og holdninger har for våre følelser og aTferd.
KOGNITIV ADFERDSTERAPI. Dette er fokus i den retningen av psykiatrien som kalles kognitiv atferdsterapi som har fått økende fokus de siste par tiår. Mange leger har tatt videre- og etterutdanning i dette feltet og det holdes stadig nye kurs både for leger og andre.
Problemene er imidlertid så store at det er nødvendig å ha dette fokuset, ikke bare i helsevesenet, men i hele samfunnet og kanskje spesielt i skoleverket på alle trinn og sannsynligvis allerede i barnehagen, pedagogisk tilpasset de ulike aldre.
Jeg oppfordrer derfor både kunnskapsminister og helse- og omsorgsminister til å intensivere dette arbeidet. Det er ekstremt viktig - og det haster.