MS: Stamcelletransplantasjon kan bidra til helbredelse

Svenske leger foretok den første transplantasjonen av stamceller hos en MS-pasient i 2004. Pioneren Jan Fagius mener behandlingen i beste fall kan helbrede sykdommen. I Norge tilbys ikke denne behandlingen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Autolog stamcelletransplantasjon

- Benmargen stimuleres til å tømme ut et stort antall blodstamceller til blodsirkulasjonen.- Pasientens egne blodstamceller høstes fra perifer vene (bildet).- Immunsystemet slås ut med cellegift.- Pasienten får blodstamcellene tilbake via blodårene. - Cellene søker seg til benmargen, hvor de begynner å produsere hvite blodlegemer. Slik bygges et nytt immunforsvar opp.- Teorien er at lymfocyttene (en type hvite blodceller) hos MS-pasienter er feilprogrammert til å angripe nervesystemet.- Transplantasjon bidrar til at immunforsvaret «restartes», og nervesystemet får ro til å bygge seg opp igjen.- Behandlingen er bare aktuell for selekterte pasienter med attakkvis MS, høy inflammatorisk aktivitet og hvor medisiner ikke har effekt. - Europeiske retningslinjer ble publisert i 2011 (JE Snowdon et al)Kilde: Overlege Jan Fagius, Akademiska sjukhuset i Uppsala

Som første sykehus i Skandinavia, startet Akademiska sjukhuset i Uppsala opp med autolog stamcelletransplantasjon i 2004. Nå er 18 pasienter transplantert.
Overlege og nevrolog Jan Fagius forteller til Dagens Medisin at legene behandler ut fra samme protokoll som da de startet med det de kaller redningsterapi.
Sykdomsaktiviteten borte
- Vi har den siste tiden hatt tre pasienter som ikke har rukket å bli fullt så funksjonsnedsatt som de aller sykeste, men hvor vi har tatt hensyn til at de hadde veldig store endringer på MR og mellom 30-50 kontrastladede endringer, som er tegn på dårlig prognose. Etter behandlingen var pasientene fri for attakk, og MR etter tre måneder viser bare gamle endringer og ingen kontrastladede lesjoner. Med andre ord betyr dette at sykdomsaktiviteten er borte. Vi kan ikke love helbredelse, men jeg håper og tror at stamcelletransplantasjon kan bidra til å helbrede pasienter med MS, sier Jan Fagius ved Akademiska sjukhuset til Dagens Medisin.
Autolog stamcelletransplantasjon er bare aktuell for selekterte pasienter med attakkvis MS, høy inflammatorisk aktivitet og hvor medisiner ikke har effekt. Behandlingen, som forutsetter inflammasjon, har liten eller ingen effekt ved progressiv sykdom.
Fagius viser til resultater fra de første 15 pasienter som hadde til sammen 99 attakker over 158 pasientmåneder. Etter transplantasjon ble det registrert 3 attakker i løpet av 695 pasientmåneder.
Innspart etter tre år
Etter stamcelletransplantasjon trenger ikke pasienten medisiner.
- Ett års behandling med Tysabri koster omkring 200.000 kroner. En stamcelletransplantasjon koster omkring 500.000 kroner. Det betyr at tre år på Tysabri er dyrere enn transplantasjon, understreker Fagius.
- Har dere kapasitet til å ta imot norske pasienter?
- Ja, det har vi, svarer Fagius. Han legger til at dette jo kan gjøres ved flere sykehus i Norge.
- Det handler om vilje og å våge, mener Fagius.
Nå er Uppsala-sykehuset med i en internasjonal studie som prøver ut en mildere form for cellegift, som slår ut lymfocyttene, men ikke hele benmargen. Dette er den første studien som sammenligner stamcelletransplantasjon med medisinbruk.
- Hvis mildere cellegift viser seg å ha god effekt, kan det bety at langt flere pasienter kan tilbys transplantasjon, sier Jan Fagius.
Aktuelt for veldig få
Oslo universitetssykehus (OUS) har henvist noen få pasienter til Karolinska.
- Det er veldig, veldig få pasienter dette er aktuelt for, i og med at vi har fått flere nye og mer effektive medikamenter. Jeg tror nok det er riktig å bruke ordet håper, om mulig helbredelse, sier seksjonsoverlege Elisabeth Gulowsen Celius på Nevrologisk avdeling ved OUS.
- Vi trenger store studier over lengre tid for å kunne gi sikrere svar, tilføyer hun.
Behandlet norsk pasient
Karolinska Universitetssjukhuset har behandlet én norsk pasient med autolog stamcelletransplantasjon og har ytterligere én til vurdering. Det forteller førsteamanuensis Hans Hägglund, hematolog og overlege ved Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm.
- Jeg kjenner det norske helsevesenet for dårlig til å svare på hvorfor dette ikke er et tilbud i Norge. For selekterte pasienter ut ifra anbefalinger i europeiske retningslinjer, synes jeg det er feil ikke å tilby pasientene denne muligheten. Det er cirka 500 MS-pasienter som er transplantert i Europa. Det er publisert klare retningslinjer, og behandlingsresultater er tilgjengelige. Om det er legene eller politikerne som ikke støtter dette behandlingsalternativet, vet jeg ikke, men det er rimelig at et land med ressurser, som Norge, bør følge retningslinjene, mener Hägglund.
- Er dette utprøvende behandling?
- I de europeiske retningslinjene fremgår det tydelig at transplantasjon er et behandlingsalternativ som kan gjennomføres ut fra en nøye vurdering av risiko og nytte. Hvordan disse retningslinjene tolkes, kan nok variere fra land til land. Transplantasjon er en alternativ behandling når første- og andrelinjebehandling ikke fungerer, sier Hägglund.0
Se også: Jobber med et tilbud i Norge
Oppgitte interessekonflikter:
Jan Fagius og Hans Hägglund har ingen oppgitte interessekonflikter.  Elisabeth Gulowsen Celius har mottatt honorar og støtte til kongresser fra BiogenIdec, sanofi-aventis, Novartis og Merck-Serono.
Kjell-Morten Myhr har mottatt forelesningshonorar, forskningsmidler (forvaltet av Innovest AS, Haukeland universitetssykehus), støtte til deltakelse på kongresser og har deltatt i legemiddelstudier i regi av Bayer, Biogen Idec, GlaxoSmithKline, Merck Serono, Novartis og sanofi-aventis. Myhr er leder i MS forbundets fagråd og er norsk representant i medisinsk og vitenskapelig fagråd for The Multiple Sclerosis International Federation.

Dagens Medisin 03/2012

Powered by Labrador CMS