Fra venstre: Bjørn Svendsen, Trygve Holmøy, Kjell Morten Myhr, Robin Kåss, Mona Enstad og Laila Dåvøy. Redaktør Markus Moe i Dagens Medisin ledet debatten. Foto: Rune Thorstein

Faget må bestemme MS-medisineringen

DM ARENA: Faglige retningslinjer må bestemme hvilke legemidler MS-pasientene skal behandles med, ikke økonomien.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

OSLO: Dette syntes det å være unison enighet om under ettermiddagsseminaret Dagens Medisin Arena, som ble arrangert i Oslo 8. februar.

Når det kom til finansieringssystemet for MS-legemidler var imidlertid synspunktene sterk sprikende – med stortingsrepresentant Laila Dåvøy (KrF) som den mest reformvillige på dette området, og med statssekretær Robin Kåss som tilhenger av dagens finansieringssystem.

Les også:
– MS-behandling er mer enn medikamenter

Løftet økonomi inn i debatten
Under seminaret, som hadde tittelen “MS – hva er god behandling i 2012”, bidro de seks foredragsholderne med oppdatert MS-kunnskap på en rekke områder ved denne kronisk snikende sykdommen som rammer over 300 nordmenn årlig, og som i alt 8000 lever med.

Blant spørsmålene som kom til å prege deler av den etterfølgende paneldebatten var finansieringssystemet for MS-legemidler. I 2006 vedtok Stortinget at finansieringen av disse legemidlene skulle overføres fra Folketrygden til helseforetakene, og at det skulle gjennomføres anbudsrunder. De aktuelle pasientene følges nå opp av sykehusspesialister og pasientene slipper egenandel.

Dette var bakteppet for to av foredragene, det ene av farmasøytisk rådgiver Anne Helen Ognøy i Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) om anbudsrunder som presser priser, det andre om finansieringssystemet for MS-legemidler av førsteamanuensis og siviløkonom Bjørn Svendsen ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

Sammen bidro de til å løfte det økonomiske aspektet ved MS-legemidlene inn i den etterfølgende paneldebatten.

Les også: For sene med MS-behandling

Påpekte styringsparadoks
Med sitt foredrag om dagens finansieringssystem og hvilke konsekvenser det har for valg av MS-legemidler, påpekte Svendsen paradokset mellom de overordnede føringene fra departement og storting på den ene siden og sykehuspraksis på den andre.
Bjørn Svendsen viste til myndighetenes overordnede føringer om at økonomien ikke skal styre legenes og sykehusenes valg av legemidler, men gjennom sin studie blant nevrologer viste han at dette likevel skjer i en viss grad.

Svendsen foreslo at man ved finansiering av MS-legemidler går vekk fra dagens finansieringsmodell, der 60 prosent av sykehusdriften finansieres gjennom rammefinansiering og 40 prosent gjennom stykkpris, såkalt innsatsstyrt finansiering (ISF). Han hevdet at denne modellen åpner for at leger og sykehus velger det billigste legemiddelet framfor det beste.

– Skal dette problemet løses bør MS-legemidler enten finansieres 100 prosent gjennom ISF-systemet eller gjennom Folketrygden, foreslo han.

– Vi må tenke samfunnsøkonomi
– Vi har en for sterk systemtenkning, for hva er helseøkonomi? Vi er nødt til å tenke samfunnsøkonomi, framholdt stortingsrepresentant Laila Dåvøy under paneldebatten.

Hun trakk fram fordelen ved at MS-pasienter blant annet gjennom de beste medikamentene kan holde seg i arbeid, kanskje gjennom et helt yrkesaktivt liv.

– Vi må endre det systemet vi har i dag. Vi må vurdere å ta finansieringen av MS-legemidler tilbake til Folketrygden eller å kompensere sykehusene for de reelle kostnadene de har på MS-legemidler.

– Får sykehusene 100 prosent refusjon hvis KrF kommer i regjering i 2013? spurte møteleder Markus Moe, ansvarlig redaktør i Dagens Medisin.

– Ja, var det kontante svaret fra opposisjonspolitikeren.

Uenig i Svendsens forslag
Statssekretær Robin Kåss (A) i Helse- og omsorgsdepartementet understreket at det er en dårlig måte å gjøre det på dersom alt skal finansieres hundre prosent over Folketrygden. Han sa seg likevel enig i et annet poeng fra Dåvøy om at det ikke nytter å styre bare gjennom økonomien.

– Vi har sett at vi har for mye økonomisk tenkning, blant annet gjennom feil bruk av DRG-koding. Innenfor Stortingets rammer må det styrets etter kvalitet og gjennom definerte kvalitetsmål.

– Hva mener du om resultatene fra Svendsens studie? spurte møtelederen.

– Han tar opp mange viktige problemstillinger, men jeg er uenig i svaret hans. Vi kan ikke ta ut ett område og si at det ikke skal styres av økonomi. Her må det overordnet og helhetlig tenkning til, uttalte representanten for posisjonen.

Powered by Labrador CMS