Nødnettet trenger mer reservestrøm
Flere dieselaggregater og økt batterikapasitet er nødvendig for å unngå at Nødnettet kollapser på samme måte som på deler av Romerike og i Søndre Buskerud under ekstremværet “Dagmar”.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Det opplyser Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) til Dagens Medisin. DNK støtter nå et forslag fra Post- og teletilsynet om flere dieselaggregater og økt batterikapasitet for å sikre reservestrøm når strømmen går.
Nødnettet er foreløpig bare utbygd i Oslo, Østfold, Akershus og Søndre Buskerud, der det til sammen finnes omlag 240 basestasjoner. På det meste mistet 19 basestasjoner strømmen samtidig under ekstremværet “Dagmar” i romjulen.
– Et kostnadsspørsmål
Dette ønsker Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) nå å gjøre noe med. Alle basestasjoner har nødstrøm, men i dag har bare om lag 15 prosent av basestasjonene backup på 48 timer.
– Hendelsen i romjula viser at det er ønskelig med mer reservestrøm, både i basestasjoner og transmisjonsnett. Dette er imidlertid et kostnadsspørsmål, sier seniorrådgiver Gunnel Helmers i DNK til Dagens Medisin.
I dialog om dette
Hun forteller at direktoratet er i dialog om dette med Justisdepartementet, Post- og teletilsynet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Som ledd i dette arbeidet ba DNK nylig Helsedirektoratet om en tilbakemelding på hvilke AMK-sentraler som opplevde problemer med sambandet under og etter dette ekstremværet.
Mistet dekningen ved Gardermoen
Avdelingsdirektør Steinar Olsen i Helsedirektoratets avdeling Nødnett Helse forteller til Dagens Medisin at nødnettdekningen falt ut i områdene rundt Gardermoen.
– Man kan jo tenke seg hvordan dette kunne ha gått ved en flyulykke i enda dårligere vær enn det vi hadde på Østlandet i romjulen, sier avdelingsdirektøren til Dagens Medisin.
Dekningen må bedres før nettet blir landsomfattende
Olsen forteller at Helsedirektoratet mener det er nødvendig at DNK går gjennom og vurderer kravene til sikkerheten i Nødnettet. Gjennomgangen bør omfatte både kraftforsyningen i sin alminnelighet og muligheten til å sikre at Nødnettet får strøm i ekstreme situasjoner
Han minner om at Nødnettet foreløpig bare er bygget ut i deler av Østlandet, og at dekningen må sikres på en helt annen måte når Nødnettet skal omfatte hele landet.
Strømbruddet skjedde i en rolig periode
Steinar Olsen presiserer at Nødnettet falt ut i en rolig periode, og at den manglende dekningen ikke ga de store operative problemene for AMK- og ambulansetjenesten. Strømutfallet skjedde på natta i romjulen, da det var liten aktivitet og dessuten ikke så dårlig vær som på Vestlandet.
– Helsepersonellet taklet situasjonen ved å bruke mobiltelefoner og datakommunikasjon. Dette er alternativer som ikke er tilfredsstillende, sier Olsen til Dagens Medisin og viser til at dette har vært lansert som en backup-løsning.
Må baseres på robuste løsninger
– Hva må til for å sikre at Nødnettet fungerer tilfredsstillende?
– Nødnettet må baseres på gode robuste løsninger hvor det er sikret redundans og reserveløsninger i nettet og utstyret som er knyttet til nettet. Helsedirektoratet er kjent med at dette arbeidet er gitt høy prioritet, svarer Steinar Olsen.