Nye sakkyndige - en vanskelig oppgave?

Kan den terrorsiktede Anders Behring Breivik diagnostiseres ut ifra ICD-10? Når de sakkyndige konstruerer nye diagnostiske kriterier, er det ikke å undres over at de kommer frem til at mannen er psykotisk.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Dag Coucheron, psykiater
DEN TERRORSIKTEDE har fått diagnosen paranoid schizofreni. Vi er mange som ikke forstår at denne diagnosen passer på ham.
Diagnosemanualen ICD-10 brukes av mange psykiatere. I det vesentlige er den fulgt av professor Ulrik Malt, som i Store Norske Leksikon forklarer følgende om diagnosen schizofreni: «Typiske symptomer er tilbaketrekning fra nære forhold, tankeekko, opplevelse av å bli påført tanker eller at tanker stjeles eller kringkastes, vrangforestillinger omkring egen kropp (sansning) eller omgivelsene (forfølgelse), stemmer som kommenterer egen adferd (kommenterende hørselshallusinasjoner i tredje person), følelse av å bli dirigert utenfra (influens), usammenhengende tale (inkoherens) og fattig tankeinnhold eller viljeløshet (passivitetsbevissthet).
Nå har retten bestemt at ABB skal undersøkes av to nye sakkyndige. Dette er en rimelig og fornuftig avgjørelse. Mandatet nå er å vurdere eventuelt andre diagnoser som passer bedre på ham. Det som kan komme til å bli aktuelt, er en personlighetsforandring. Vurderes han å lide av en slik tilstand, vil han være strafferettslig tilregnelig.
PERSONLIGHETSAVVIK? Personlighetsforandringer er vel innarbeidede, stabile og ofte ukorrigerbare forestillinger om egen personlighet - med dertil hørende adferd - som utgjør «ekstreme eller betydningsfulle avvik fra vanlig adferd».
At ABB i flere år har vist trekk som avviker fra vanlig tankegang og adferd, er vel sikkert nok. Men - er det tilstrekkelig for å stille diagnosen «personlighetsavvik»? Kanskje. Noenlunde sikkert blir det først når man tar hans forferdelige massakre med i bildet.
De nye sakkyndige vil antakeligvis ha temmelig god dekning for diagnosen. At de ikke får anledning til å observere Breivik in natura og snakke med ham, vil neppe være noe avgjørende hinder for å kunne trekke noenlunde sikre konklusjoner. En tvangsinnleggelse vil neppe bety noe fra eller til. Saken er tilfredsstillende opplyst allerede, synes det som.
FRAVÆR AV SYMPTOMER. Etter gjennomlesing av de sakkyndiges første rapport finner vi faktisk ingen symptomer som stemmer med diagnosen schizofreni. Konklusjonene bygger på deres egne tolkninger av den siktedes adferd og hans psyke. Eksempelvis omtales ordet «ridderjustitiarius» som en neologisme. En neologisme er et nydannet ord, for eksempel troftiskuelativ. Ordet «ridderjustitiarius» er ikke et nydannet ord, men en sammenstilling av to vel innarbeidete og vanlige ord på norsk. I psykiatrisk forstand innebærer en neologisme ikke bare nydannelse av ord. Det nydannede ordet har en meget klar mening for pasienten, men for oss vanlige er det uforståelige.
Når de sakkyndige konstruerer nye diagnostiske kriterier, er det ikke å undres over at de kommer fram til at mannen er psykotisk.
VRANGFORESTILLINGER. Den terrorsiktedes vrangforestillinger har vært sentrale i diagnosesettingen. Forestillingene handler om egen storhet, viktighet og betydning samt hans såkalte paranoide vrangforestillinger, idet han tror eller har trodd, at menneskene har vært etter ham på ulike måter, at politiet har spanet på ham, at regjeringen har villet stoppe ham, at også andre grupper har vært ute for å skade eller motarbeide ham. Videre antakelig at folk flest etter hvert vil forstå hans storhet og at han om nødvendig, har vært og eventuelt er, villig til å ofre livet for sine ideer, som han mener kan redde verden.
Disse «vrangforestillingene» deler den terrorsiktede med svært mange andre - i fortid så vel som i nåtid. Det er vel nok å nevne religiøse sektledere, politiske fanatikere gjennom århundrer og nålevende folkeforførere. Mange selvmordsbombere finnes vel også i denne gruppen.
Det er tvilsomt om den siktedes forestillinger om forfølgelse kan kalles vrangforestillinger. Egentlig var det jo slik at for eksempel Politiets sikkerhetstjeneste (PST) burde ha hatt søkelyset rettet mot ham lenge før 22. juli.
PASSER IKKE INN? Faget psykiatri har lenge strevd etter å forsvare sin plass i den medisinske, naturvitenskapelige tradisjonen. Dagens eksempel - med den terrorsiktede i sentrum av folkets interesse - viser hvor galt det kan bære av sted for flertallet av befolkningen når man bruker diagnosesystemene uten å ta tilstrekkelig hensyn til andre faktorer enn de rent medisinske. Disse omfatter som kjent ikke politiske, religiøse, eller andre former for fanatisk tro.
Da det diagnostiske systemet ICD-10 ble laget, skjedde det ved at mange psykiatere kom sammen og forsøkte å finne et klassifikasjonssystem som kunne brukes på psykiske lidelser. I utgangspunktet tenkte man seg at det handlet om pasienter psykiatrien var vant til å behandle. Man antok også at de psykiske lidelsene kunne klassifiseres på samme måte som de somatiske. Tanken virket rimelig.
Resultatet tyder på at salig Ibsens ord fremdeles er holdbare: «Hvor utgangspunktet er galest, blir tidt resultatet originalest». Systemet synes ikke å passe godt nok i rettspsykiatrien. Man kan vel også stille spørsmålet om dets verdi i resten av psykiatrien.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 02/2012

Powered by Labrador CMS