Nav-legenes virksomhet - et uverdig narrespill

Årlig utsettes mange tusen mennesker for et uverdig narrespill. Vi kan ikke lenger godta at Nav-legene skal ha rett til å sitte med «fasitsvaret» i uføresaker.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Øyvind Miller, advokat i Drammen
MITT INNLEGG i Dagens Medisin (18/2011) kommenteres i Dagens Medisin (20/2011) av Bjørn B. Hanssen, tillitsvalgt for legene i Nav klageinstans. I velkjent Nav-stil forkynner den tillitsvalgte at «systemet» er uklanderlig: Nav-legene er kolleger med faglig integritet, lang og bred klinisk erfaring samt kunnskap om det regelverket som Nav skal forvalte.  
Det er da grunn til å minne om at meget kritiske synspunkter på Navs håndtering av medisinske spørsmål har kommet fra mange hold, blant annet i tidligere trygdelege, dr.med. Ole Terlands innlegg i Bergens Tidende (10.10.2008), i psykiater Dag Coucherons innlegg i Dagens Medisin (20/2010), i spørsmål fra representanten Laila Marie Reinertsen i Stortingets spørretime (15.12.2010) og sist, men ikke minst, i Brennpunkt-programmet (04.10.2011).
IGNORANSE. Nevnes bør også at professor Dag Bruusgaard i Velferd (5/2010) blant annet fremholder at fastlegenes inngående kjennskap til og kontakt med pasienten over tid, er en ressurs som Nav bør utnytte bedre.
I praksis opplever vi derimot at Nav-legene nærmest rutinemessig ignorerer diagnoser og vurderinger fra fastlegen. Likeledes neglisjeres utredninger fra legespesialister, som normalt bygger sine vurderinger på grundig undersøkelse av pasienten.
Men doktor. Hanssen ser ingen pasienter i Nav og fastslår at «det er slik det skal være».
LOVLIG? Ikke alle er enig i dette. Som kjent sier Navs regler at sykmelding fra lege skal bygge på personlig undersøkelse av pasienten. En fastlege med deltidsstilling i Nav har altså som kliniker kun rett til å sykmelde den pasient han har undersøkt, mens han som Nav-lege - etter bare å ha forholdt seg til sakspapirer - kan fastslå at pasienten ikke fyller de medisinske vilkårene for uførepensjon.
Ikke underlig at mange trygdesøkere spør om denne «ordningen» kan være lovlig.
RUTINEMESSIG. Som kjent produserer Nav en mengde statistikk på ulike områder. Men vi savner statistikk som viser hvor mange uføresøknader hver enkelt Nav-lege behandler per år, hvilke diagnoser det gjelder, og i hvor mange av disse sakene Nav-legen tilrår avslag?
Interessant ville det også være å få opplyst antallet tilfeller der Nav innvilger uførepensjon i strid med Nav-legens tilråding. Men Nav vil selvsagt ikke utarbeide - og langt mindre publisere - denne typen statistikk. I så fall ville vi få presentert et tallfestet og ugjendrivelig bevis for et kjent faktum: I uføresaker gir Nav-legene nærmest rutinemessig uttalelse i søkerens disfavør.
NARRESPILL. Som tillitsvalgt for legene i Nav burde Bjørn B. Hanssen ta nødvendig initiativ slik at det kan frembringes relevant tallmateriale som konkret grunnlag for en vurdering av Nav-legenes virksomhet. Da ville vi trolig også ha få bekreftet det som er mitt inntrykk fra Navs praksis i Buskerud; at det, med få unntak, bare er kreftpasienter i eller nær terminalfase som innvilges uførepensjon - uten først å måtte gå de sedvanlige klage- og ankerundene.
Legene i Nav leverer med stor lojalitet og pålitelighet det deres arbeidsgiver ønsker. På landsbasis dreier det seg årlig om mange tusen mennesker som utsettes for dette uverdige narrespillet. Derfor kan vi ikke lenger godta at Nav-legene skal ha rett til å sitte med «fasitsvaret» i uføresaker. n
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 02/2012

Powered by Labrador CMS