Avdekker mer svikt i Nav

Endringer i Nav-loven i 2010 ga alle brukere som har behov for bistand i forhold til arbeid, en rett til en vurdering av sitt bistandsbehov. De som har usikker arbeidsevne, skal ha en arbeidsevnevurdering. Også alle som søker om arbeidsavklaringspenger, uførepensjon eller kvalifiseringsprogram skal ha en slik vurdering.
Nå viser en evaluering av Navs arbeid mange forbedringsområder.
Svært varierende praksis
Ifølge rapporten er det svært varierende praksis ved Nav-kontorene, mellom kontorene - og innen ett og samme kontor. I stedet for fokus på brukernes ressurser og muligheter dominerer sykdoms- og ytelsesperspektivet.
Det er til dels dårlig kvalitet og systematikk i behovsvurderinger før brukerne henvises til arbeidsevnevurdering, og det er store variasjoner i kvaliteten på arbeidsevnedokumentene.
Under halvparten av gjennomførte arbeidsevnevurderinger var foretatt med bakgrunn i skriftlig behovsvurdering eller -kartlegging.
Skuffende
- Vi sier i rapporten at dette er det viktigste elementet i innholdsreformen i Nav og at arbeidsevnevurdering er sentralt ved blant annet utbetaling av ytelser. Funnene er skuffende, sier prosjektleder Helene Berg i Proba samfunnsanalyse til Dagens Medisin.
Hun mener rapporten må tas alvorlig.
- Vil du si at rapporten slakter arbeidet til Nav?
- Jeg vil ikke bruke det ordet. Alt er ikke bare negativt. Ansatte i Nav synes arbeidet med arbeidsevnevurdering er viktig og riktig, men mange klarer ikke å gjennomføre dette godt nok, svarer Berg.
Dårlig kommunikasjon?
- Hvem har ansvaret for at dette ikke blir gjennomført slik det skal?
- Ansvaret ligger dels sentralt i Arbeids- og velferdsdirektoratet, dels på den enkelte kontorleder. Fra direktoratets side har det kommet grundige metodebeskrivelser, men viktige poenger har forsvunnet. Kanskje handler dette om dårlig kommunikasjon, svarer Berg, som tilføyer:
- En ting er etatens ansvar, en annen faktor er rammebetingelsene. Vi vet at siden Nav-reformen ble innført, har flere kontorer nedbemannet, særlig fra 2010 til i fjor. Dette har ført til forverret personalsituasjon flere steder. Erkjennelsen om det må investeres før man ser innsparingene, har vært for dårlig.
Negativ utvikling
Allerede høsten 2008 var opplæringsmateriell på plass, og det ble gjennomført opplæringstiltak og utarbeidet IKT-løsninger for at kontorene skulle kunne ta metoden i bruk.
Ifølge rapporten har det vært en positiv utvikling på noen områder, mens det fra 2010 til 2011 har vært en negativ utvikling på andre områder. På landsbasis var det ingen økning i andelen av saker hvor det forelå skriftlig behovsvurdering og kartlegging. En mindre andel av veilederne synes en slik vurdering var nyttig - når den først forelå.
Bedring på gang
Brukere har opplevd å få arbeidsevnevurdering uten at de selv har blitt involvert.
- Når brukerne ikke blir tatt med, oppleves dette meningsløst. Formålet med arbeidsevnevurdering er jo å få personer med nedsatt arbeidsevne raskere tilbake til jobb eller raskt inn på tiltak. Hvis man skal få en effekt, må ting gjøres helt annerledes enn før, ikke bare litt annerledes, understreker Berg.
- Nav prioriterer naturlig nok at folk skal få penger raskt når de har krav på arbeidsavklaringspenger, og kanskje har dette bidratt til at det ikke foretas en tilstrekkelig grundig arbeidsevnevurdering på forhånd.
Hun legger imidlertid til at flere fylker har igangsatt tiltak for forbedring det siste halvåret.
Ny undersøkelse i vår
- Hva er det største forbedringsområdet?
- At det er en så varierende praksis og ulik forståelse, er et rettssikkerhetsproblem. Her er det gjennomgående store problemer, og det virker tilfeldig hvorvidt det blir foretatt en god arbeidsevnevurdering eller ikke. For staten er det sløsing med tid når dette ikke gjøres ordentlig, kommenterer Helene Berg.
Denne våren skal det følges opp med en ny undersøkelse på Nav-kontorene.

Vedgår at Nav kan bli bedre
Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav) ser at de kan bli bedre til å følge opp brukerne.
- Vi ser at det er stort utviklingspotensial i Navs oppfølging av brukere, herunder metodikken for arbeidsevnevurdering, uttaler seksjonssjef May Britt Christoffersen i fagstabstjenesten i Nav.
Hun viser til konklusjonen om at arbeidsevnevurdering som metodikk er et godt verktøy, og at tilbakemeldingene fra ansatte og brukere ikke gir grunnlag for å endre metodikken på noe vesentlig område.
- Rapporten peker imidlertid på utviklingspotensial i forhold til praktiseringen og variasjon mellom kontorene på viktige områder som dialog med bruker og brukermedvirkning, sykdoms- og ytelsesperspektiv - fremfor fokus på ressurser og muligheter og kvalitet i behovsvurderinger.
Derfor er det igangsatt et arbeid med et helhetlig kvalitetssystem i Nav. Målet er å sikre likere tjenester og samtidig heve kvaliteten i bistanden til den enkelte bruker. I tillegg gjennomfører fylkene ulike tiltak som blant andre fagsamlinger, læringsverksteder, diskusjonsarenaer og kvalitetskontroller.
Dagens Medisin 02/2012